«Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! » Rom. 1:7
Vi kan jo lese dette som et ønske fra Paulus over menigheten i Rom: «Nåde være med dere og fred fra Gud». Å ønske er noe vi gjør for oss selv og for andre. Men det er noe vagt og ubestemt over det. Det vi ønsker for andre er vel egentlig kun et uttrykk for vår godvilje for noen. Det er selvsagt en god ting. Vi ønsker og håper det beste for våre familier, venner og kjente. Eller generelt for vår neste. Det kan vi gi uttrykk for på forskjellig vis men kommer ofte verbalt som en lykkeønskning. Paulus ord er derimot langt mer enn et ønske og håp om nåde og fred fra Gud. Det er en proklamasjon av den høyestes myndighet over menighetens realiteter. Det blir sagt ut av apostelen som en stadfestelse av nåden og freden som er fra Gud. Det er gitt oss fra Gud og det er realiteter for Guds menighet.
Som Guds barn er vi under Guds nåde og vi har Guds fred. Kanskje vi ikke kjenner våre realiteter og vår åndelige tilstand! Da er vi ikke bevisst nåden og så er vi ukjent med freden. Eller har noe komt inn i livet og forstyrret den Gud gitte freden! Paulus sier at dette får vi fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus. Er vi Guds barn da er vi også gitt nåde og fred! Og vi kan jo ta en liten kontroll på vår tilstand. Er vi er Guds barn? Tror jeg på evangeliet og Guds ord: Ja! Har jeg omvendt meg og lever i Guds vilje: Ja! Har jeg døpt meg: Ja! Har jeg fått tilgivelse for syndene: Ja! Har jeg tatt imot Den Hellige Ånds gave: Ja, jeg er født på ny ved Guds Ånd og Herren troner både i det høyeste i himmelen og i mitt hjerte! Da har jeg også del i Guds nåde og fred. Selv om jeg ikke alltid kjenner det slik så er det realitetene. Vi opplever alle sorg, savn og kanskje til og med angst og frykt. Da virker Guds nåde og fred langt borte. Men den er der like fullt, selv om hendelser i livet legger et tåketeppe over oss, så vi ikke ser og kjenner det.
Guds nåde og fred er med deg! Gud er altså ikke bare nådig. Men han lar også sin nåde være med oss. I vår livsvandring dag for dag. I det vi er I Kristus, er vi under og i Guds nåde. Det viktige er vår posisjon. Vi – I Kristus! Er vi utenfor Kristus da har vi ingen del i Guds nåde og vi har ikke Guds fred. Mennesket, slik det er i seg selv, om det er aldri så godt, er utenfor Guds nåde. Men i det jeg tror, omvender meg, døper meg, får tilgivelse og tar imot Den Hellige Ånd, i det alt dette skjer, flyttes min posisjon fra å være min egen herre – til posisjonen I Kristus. Da er jeg også i Guds nåde og i Guds fred. Jeg hører Kristus til og tjener Ham med mitt liv.
Paulus forklarer Guds nåde med ordene: «Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.» Kol. 2:14. Våre synder, som er lovbrudd, satte oss i gjeld til Gud. Og Gud er rettferdig! All gjeld skal og må betales. Så alle mine lovbrudd som f. eks. løgner, selv om de er aldri så «hvite», har satt meg i gjeld til Gud. Men jeg har nok gjort meg skyldig i langt mer alvorlig lovbrudd. Alt fra hor, til drukkenskap, hat og grådighet, alt det onde som kommer opp i hjertet og som den syndige menneskenatur ikke klarer å stå imot – alt dette har satt meg i en gjeld til Gud som gjør meg skyldig i dommen til evig fortapelse. Det er menneskets håpløse stilling i seg selv, innfor Gud. Gud krever rettferdighet og at all gjeld må betales. Det er like gyldig for alle mennesker også for kristne…
I det vi innser denne realiteten: At vi er syndere som er skyldige til dom og fortapelse. Da forstår vi også at vi trenger nåde! Hvordan skjer det? Min posisjon flyttes fra å være min egen Herre til å tjene Jesus som Herre. Jeg tror og lyder Kristus. Dette er jo omvendelsen. I det jeg er villig til å vende meg fra meg selv og fra verden til Kristus – da er jeg klar for dåpen. Og i dåpen dør jeg fra mitt eget og så reises jeg opp til å leve for Kristus. Syndene tilgis og jeg kan få Den Hellige Ånds gave. Da er min posisjon flyttet fra å være min egen Herre til å være I Kristus.
Kristus er den som betaler gjeldsbrevet mitt. Det gjorde Jesus i det han døde på korset. Han døde i mitt sted. Han betalte altså prisen for mine synder og overtredelser. Gud som krever rettferdighet får dømt synden i mitt liv fordi Jesus døde for meg. Det tilregnes meg som tror på Ham. Dommen som rammet Kristus skulle ha rammet meg! Dette er Guds nåde og selv om det ikke er tema så er det også Guds kjærlighet. Jesus bar verdens synd og han bar synden opp på korset ved sitt legeme. Og Gud lot sin rettmessige vrede ramme Jesus Kristus. Det gjorde Gud for å kunne rettferdiggjøre de som tror og tar imot Ham. Og prisen var høy! Det var grunnen til at Jesus kom i dødsangst og hans svette ble som blod. Den fysiske lidelsen var ille nok, men dette at Guds vrede skulle ramme ham gav ham dødangst. Så var nok Jesus også fullt klar over at Gud ville reise ham opp på den tredje dag! Da dette skjedde vant Jesus Kristus en evig seier over døden og han er den førstefødte av de oppstandene.
Guds nåde får vi I Kristus fordi Kristus betalte prisen for vår skyld. Gud er rettferdig. Min gjeld er slettet ut av Kristus. Skyldbrevet er blitt betalt av Herren selv. Det er Guds vilje for oss og det er Guds nåde!
Så hilser Paulus menigheten og sier at Guds nåde må være med den. Vi trenger Guds nåde hver dag og Guds ord lærer oss i Klagesangene 3:22-23 om Guds godhet: «Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.» I Kristus er vi under og i Guds nåde. Ja Guds nåde er med oss…
Vårt gjeldsbrev er slettet ut og vi lever ikke lenger for oss selv men i Guds vilje. Den freden Paulus tilsier menigheten henger selvsagt sammen med den nåde vi får fra Gud. I det jeg vet at Faderen har tilgitt meg min synd og overtredelse og at jeg er Hans elskede barn. I det jeg vet at dette er min posisjon i Kristus – da har jeg også fred med Gud!
Vårt hjerte blir fylt av takknemlighet og glede over Guds nåde og Guds fred. Da elsker vi Gud fordi vi ser hva Han har gjort for oss og hva han har gitt oss del i. Vår kjærlighet til Gud kommer av at Gud har elsket og elsker oss! Og alt dette har vi fordi vi lever i troen på Jesus Kristus!