«Paulus, Jesu Kristi tjener, som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, hilser de kristne i Roma.» Rom. 1:1
Det er vanskelig, nesten umulig, å kunne forestille seg dagens kristenhet uten Paulus. Denne mannens tjeneste og gjerning er av stor betydning for vår frelse, vår tro og dermed også vårt liv. Uten hans skrifter, forklaringer, formaninger, åpenbaringer og trøsteord ville sannsynligheten for å bli værende i mørket nok vært betydelig større. Paulus hjelper oss å se lyset og leder oss frem til og inn i samfunn med ham som er Lys, Jesus Kristus. Vi ville også blitt langt fattigere på nødvendig kunnskap om Gud og Guds gjerninger. Denne tanken er vesentlig for den hjelper oss å verdsette denne Herrens tjener. Den hjelper oss å se hvor viktig Paulus er om vi tenker oss menigheten og skriften uten ham og uten hans brev.
Det er ikke alltid vi forstår verdien av hva vi har før vi mister det, eller før vi tenker oss til en situasjon uten. I det vi ser hvor sentral Paulus sine skrifter er for vår tro og åpenbaring får vi også behov for å plassere Paulus på rett sted i relasjon til Jesus Kristus. For selvsagt er Paulus viktig, men også for ham er selvsagt Jesus Kristus det viktigste. I det vi løfter frem Paulus kan vi ikke unnlate å flytte blikket til Herren selv. Det er han som er det sentrale for Paulus. Og det er hva han har gjort, gjør og vil gjøre som er i sentrum i Paulus sine brev. Det er Jesus Kristus vi har i fokus i våre liv. Han som er selve sentrum i hele skapningen.
Da kan vi også slå fast at selv Paulus sitt liv og tjeneste var Herrens verk. Det var Jesus Kristus som kalte, utvalgte, frelste og gjorde Paulus dugende til tjeneste. Derfor presenterer også Paulus seg i brevet som Jesu Kristi tjener. Og det var det han var! Jesu Kristi tjener. Og som Jesu Kristi tjener ble han også betrodd av Herren å skrive tretten av brevene i det nye testamentet. Det kan være han skrev fjorten om vi også tillegger Hebreerbrevet Paulus. Den som er tjener gjør sin Herres vilje uansett hvem denne Herren måtte være. Men som Jesu tjener gjør Paulus Jesu vilje. Så vet vi at Jesu vilje er helt sammenfallende med Guds vilje. For Faderen og Sønnen er ett. På grunnteksten står det ikke Jesu Kristi tjener men Jesu Kristi trell.
Det er ikke lett for oss å forstå hva en trell eller slave er. Vi er påvirket både av Hollywood sin fremstilling og fokus på 1800-tallets slavehold. Det blir en for snever og fordreid forståelse. Slaveri var svært utbredt i antikken og en slave var sin herres eiendom. I antikken antas det at opp mot 40 % av befolkningen var slaver. I Sparta ble slaver holdt som statseiendom mens det i Romeriket, Grekenland og Lilleasia ver mer privateide slaver. I det Paulus forkynner at han er Jesu tjener som direktee oversatt helst skal være Jesu trell forstår vi hvordan Paulus så på seg selv i relasjon til Kristus. Og det gjelder også oss. For vi er kjøpt av Herren Jesus Kristus. Vi er hans eiendom. Vi er både stolte og kry av vår Herre og hans rikdommer, makt og velde. Ja vi vi elsker vår Herre. Som tjenere, treller eller slave av vår Mester, står vi i den dypeste takknemlighets gjeld, fordi han har kjøpt oss til seg og gitt oss de mest dyrebare løfter for fremtiden.
Paulus er Jesu Kristi tjener. Det er han ikke av egen vilje eller ut fra egne ambisjoner. Paulus er tjener fordi han ble konfrontert av Jesus Kristus i det han var på vei til Damaskus. Paulus er tjener fordi Jesus Kristus kalt ham til å være sin tjener! Og hvilket menneske Jesus Kristus valgte seg ut til redskap for sin vilje! En jøde. Av Benjamins ætt. Opplært, etter eget uttrykk, ved Gamaliels føtter. (Apg. 22). En nidkjær fariseer. En som samtykket i drapet på Stefanus og forfulgte alle som trodde på og var Jesu etterfølgere. Vi kan evne å se litt av Guds store visdom i valget av Paulus. For som fariseer kunne han loven og profetene svært så godt. Han kunne, som få andre, forkynne Kristus ut fra datidens skrifter. Og det er jo, stort sett det vi i dag har, som det gamle testamentet. Deretter kunne han forklare for ukyndige, og det er oss hedninger, hva Abraham, Isak og Jakobs Gud har gjort ved sin sønn Jesus Kristus.
Han var en så helstøpt Jesu tjener at han med trygg frimodighet sier: «Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus!» 1. Kor. 11:1. Det å være Jesu Kristi tjener forteller oss om vår relasjon til Herren. Er vi frelst så er vi en Jesu Kristi tjener. Det er Han som er vår Herre og vår Mester. Det er Jesus Kristus som er vår øverste autoritet som vi bøyer oss for, lyder og følger. Vi er Guds barn, Jesu disipler og ved troens lydighet er vi alle Guds og Kristi tjenere. Som kristne er det slik vi bør tenke på oss selv. Vi er Kristi tjenere og det er vi uansett hvor langt vi er kommet i vår modning.
Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!
Ole Thedor Moe 1904