«Paulus, Jesu Kristi tjener, som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, hilser de kristne i Roma.» Rom. 1:1
I det Paulus presentere seg og sin relasjon til Kristus, begynner han med det som gjelder alle Guds barn og Jesu disipler. Han, og vi, er Jesu Kristi tjenere eller treller. Vi er dyrt kjøpt av Herren! Men Paulus stopper ikke der som Jesu tjener. Han spesifiserer sin tjeneste ytterligere. Og hva var det Herren kalte ham til? Jo – apostel. Paulus ble satt til en tjeneste i samme kategori som de tolv Jesus valgte ut blant sine nærmeste disipler. Det er i Markus 3 vi får opplyst hvem disse apostlene er: Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, Taddeus, Simon Kananeos og Judas Iskariot. Disse tolv kalte Herren også for apostler. Selve ordet betyr utsendt. Så presenterer skriften for oss også to apostler til. Det er Paulus og Barnabas. Den Hellige Ånd kaller dem med ordene: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.» (Apg. 13:2).
Det var forøvrig flere som ble kalt apostler! I Romerbrevet 16:7 nevnes Andronikus og Junias som apostler. I 1. Kor. 4:9 leser vi ut av sammenhengen at Apollos nevnes som apostel. Dermed er ikke apostel en tittel som var forbeholdt Jesu nærmeste disipler og Paulus. Det er en tjeneste som mange kalles til av Herren. Skal vi definere apostel-tjenesten ser vi at det er en selvstendig virkende misjonær som var kalt av Gud til sin gjerning. Nettopp misjonær vil i dagens tale være det som er beste dekker antikkens aposteltjeneste. Så forstår vi at alle apostler langt fra har samme autoritet. Jesu apostler sammen med Paulus har for menigheten den absolutte autorietet. Det vil si at ingen kan rokke ved den lære disse apostlene har gitt oss. Og da er det formidlet til oss gjennom det nye testamentets tekster.
Paulus ble kalt av Jesus Kristus og utsendt som Herrens tjener og apostel ved Den Hellige Ånd. Hvor mange år gikk det fra Paulus møtte Jesus Kristus på veien til Damaskus og til han og Barnabass ble utsendt som Herrens apostler? Hvor mange år trengte Paulus for å bli klar til oppgaven? De lærde mener Paulus ble konfrontert av Jesus Kristus i år 33 eller 34. Da regnes det med at Jesus Kristus ble fødd i år 5 til 4 før Kristus. Vår tidsregning er med andre ord ikke helt korrekt. Jesu himmelfart er da i år 30. Og Paulus omvendelse skjer altså i år 33 til 34. Så går det 9 til 10 år før Paulus og Barnabas blir sendt ut som apostler, ved Den Hellige Ånd. Da hadde de stått i vekkelse i Antiokia og det var også fra den byen Paulus ble utsendt.
Det er verdt å merke seg at menigheten i Antiokia ikke var grunnlagt av noen av apostlene nevnt i skriften. Det står i Apg. 11:19: «De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som begynte med Stefanus, reiste omkring, helt til Fønikia, Kypros og Antiokia.» Det var disse som forkynte evangeliet til gresktalende jøder og så står det: «Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren.» I det menigheten i Jerusalem, med apostlene, hører hva som skjer i Antiokia sender de Barnabas til menigheten. Han blir glad står det. Så henter Barnabas Paulus som er i Tarsos. Sammen er de i et helt år i Antiokia for å gi mange opplæring i troen. Dermed kan vi lese ut av teksten at de mange som kommer til tro og vender om til Herren – de trenger opplæring. Det ble blant annet Paulus og Barnabas, de kommende apostlene sin oppgave.
Det er altså fra Antiokia Barnabas og Paulus blir kalt og utsendt fra. Den Hellige Ånd gav sin klare og utvetydige befaling. Paulus og Barnabas skulle tjene Herren som utsendinger og altså dermed apostler. Det tok nesten 10 år fra Paulus omvendelse og kall til tjeneste, til han var istandsatt til oppgaven og ble kalt ut. Men det er ikke bare tiden vi skal legge merke til. For fra dag en var livet innrettet til å gjøre Guds vilje og tjene Herren Jesus Kristus. På tross av hans dedikerte liv, tok det altså ti år før han kunne gå ut i den tjenesten Jesus Kristus kalte ham til i det kraftfulle møtet da han var på vei på til Damaskus for å fengsle de som fulgte Jesus.
Det kan være både til trøst og hjelp for mange av oss som kjenner på at vi har en kallsoppgave gitt av Herren. Det tar tid og den tiden må vi trofast tjene Gud med det vi har, der vi er.
Hjerter slik som verden trenger,
det er hjerter satt i brann.
Hjerter som ei utestenger,
Jesus som vår frelsermann.
Hjerter som av ham vil lære,
fast og modig dag for dag.
Hjerter som vil djerve være,
til hans gunst og velbehag.
John Lawley 1859