Del 1 av 11
Jeg sitter her og tenker. Noe jeg har godt tid til nå som jeg er såpass fysisk redusert. Født i 1966 og ufør i 2023. Etter en sykehustabbe. Den så jeg ikke komme. Og det er nettopp det. Livet har som regel noen hendelser vi ikke kan forutse. Hvem av oss vet hva som skjer i morgen? Vi regner med å våkne opp til en vanlig dag og kan lett se for oss kommende dagers oppgaver. Det virker svært menneskelig å ta det som en selvfølge at livet skal gå i en trygg, god og forutsigbar tralt. Så plutselig skjer forandringen. På godt og ondt kommer det overraskelser. Og de kommer ofte brått og uventet.
Det var få som trodde Russland ville gå til storkrig mot Ukraina 24. februar 2022. Amerikansk etterretning advarte om det. Tegnene på bakken var tydelige. Opp mot 200.000 soldater med tilhørende tanks, pansrede kjøretøy og artilleri stod farlig nær grensen til Ukraina. Statsledere som så faren prøvde å samtale med Putin som fremstod både hard og urokkelig. Likevel kunne ingen tro at Russland ville gå til stor krig. Men det gjorde de.
Brått var morgendagen blitt annerledes enn det vi hadde trodd og tenkt. Det var ikke dette som skulle skje? Hvordan var det mulig i Europa i 2022? Støre kunne ikke tro det. Etter noen måneder snakket Huidtfeldt om å hjelpe Ukraina med gjenoppbyggingen… Som om neste overraskelse skulle være at krigen brått og uventet tok slutt. Krig er skremmende. Mer skremmende er likevel virkelighetsfjerne politikere. Myndigheter som regjerer ut fra gårsdagens oppfatninger. Som bare sakte og sterkt motvillig må innse at tidene nok en gang har forandret seg. For sent erkjennes det og maktesløst møter de tidens utfordringer med gårsdagens løsninger. Det er et sørgelig og litt hjelpeløst skue. Det er kanskje sånn det må være?
Mange eksperter utaler seg om det som muligens kan komme til å skje. Det begrenser seg stort sett til svært fremtid og hvordan avslutte krigen. Som kristne har en del litt kjennskap til bibelens profetier og da også om denne tidsalders ende. Daniels bok, Esekiel, Jesu endetidstale i Matteus og Johannes Åpenbaring. Å forstå profetiene er ikke enkelt. Ja, jeg tror på dem og holder fast på dem. Det som er vanskelig er ikke å tro men å forstå dem inn i vår tid.
Noen mener vi lever i opptakten til avslutningen av denne tidsalder. Nådens tidsalder der evangeliet forkynnes for alle folkeslag og den som tar imot og vender om får nåde og tilgivelse ved Jesu forsoningsverk. Evangeliet og Guds rike går frem til nye folkegrupper og idag. Samtidig ligger verden i det onde. Avslutningen for denne tidsalder blir, i følge bibelens profetier, en voldsom trengselstid som er innesluttet til en fastsatt periode på syv år. Den gamle verden, som ligger i det onde, blir da dømt av Gud og frem fødes det åpenlyse Guds rike. Det evige riket som aldri skal gå under. Jesus kommer tilbake med sine titusener hellige. Han bærer da navnet kongenes Konge og herrenes Herre. Da skal Jesus Kristus regjere i 1000 år. Profetiene kaller det et fredsrike. Jorden skal ånde opp igjen og det blir harmoni i hele skaperverket.
I Matteus 24 og 25 taler Jesus om opptakten til trengselstiden. Før fødselen kommer er det fødselsveer. Fødselsveene er kriger, sosial uro, pest og katastrofer. Og veer hos en kvinne er noe som kommer tettere og tettere, kraftigere og kraftigere. Selve fødselen er en perioden på syv år. De syv årene kommer fra forståelsen av Daniels profeti i kapitel 9. Men den legges ikke ut her. Syvårs perioden kjennetegnes ved at Dyret får sitt rike. Dyret er Satans tjener. Syvårsperioden er to-delt. De første årene er forførende og bedrageriske der dragen (Satan) og dyret konsoliderer sin makt. De siste tre og et halvt årene viser dyret seg i all sin gru og ondskap.
Når Jesus kaller uroen for fødselsveer og gir oss forståelsen av at Guds rike skal fødes ut av denne verden kan vi ikke unngå å nevne Guds dom over kvinnen i 1. Mosebok: “Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde.” Fødselssmerter er en konsekvens av syndefallet. Guds dom over Eva er også en profeti om at Guds rike skal gjenopprettes på jorden, men gjennom smerte.
Med smerte skal Guds rike fødes frem og den gamle verden gå til grunne. Ronald Fangen skrev salmen Guds menighet er jordens under. Han sier det så fint og bibelsk rett.
Guds menighet er jordens største under!
Mens verdens skikkelse i hast forgår,
Er Kristus i all evighet den samme,
Og fast hans rike på sin klippe står.
Mens verdensriker stiger og de synker,
Går kirken mot fullkommenhetens vår.