Rom. 3:29-31
«Eller er Gud kanskje bare jødenes Gud? Er han ikke Gud også for de andre folk? Jo, også for dem, så sant som Gud er én. Og han vil rettferdiggjøre de omskårne på grunn av tro og de uomskårne ved deres tro. Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.»
Paulus stiller et særdeles viktig spørsmål: Er Gud kanskje bare jødenes Gud? Bak spørsmålet ligger det en tankegang om at en må være jøde for å komme inn i Guds vilje og frelse. Det betyr igjen at en må ha en jødisk avstamming alternativt bli en proselytt og så følge moseloven. Det er vel ikke urimelig å anta at ortodokse jøder gjennom alle tider mener dette er frelsesveien. Men jødedommen er ikke Guds frelsesvei. Likevel står Guds løfter til Israel fast og de er Guds utvalgte folk.
Paulus følger opp spørsmålet med et annet viktig spørsmål: Er han ikke Gud også for andre folk? Før Kristus var Israels Gud gjort kjent gjennom jødedommen og jødefolket. Etter Kristus er Israels Gud også kjent som vår Far i himmelen for de som tar imot og tror evangeliet. Men Gud er jo Gud for alle folk og mennesker. Han er Gud for de som enda ikke har hørt. Han er Gud for de som fornekter eller forkaster ham. Gud er også Gud for ateister, hinduer og islamister – selv om de ikke kjenner ham. Det er Gud som opprettholder alle ting. Det er Gud som gir alle mennesker gode gaver. Til sist er det Gud som er alle menneskers dommer. Det er jo i ham vi lever, rører oss og er til, sier Paulus. Slik er er Gud Gud for alle. Om vi vil eller ikke og om vi tror eller forkaster. Alle skal vi en dag møte Ham, enten i Kristus til evig liv, eller i dommen til evig fortapelse.
Hva er det Gud vil? Han vil rettferdiggjøre den som tror. Gud har ingen glede av å dømme en synder til fortapelse. Gud har sin glede i å rettferdiggjøre syndere. Det er evangeliets gode budskap. Og det er vår oppgave og vårt ansvar å forkynne det til alle mennesker. Kristus har vist oss hvem Faderen er – han som er Gud for alle mennesker.
Så er vi tilbake til hvordan Gud rettferdiggjør. Ikke ved lovgjerninger men ved tro. De omskårne, jødene, blir rettferdiggjort på grunn av tro. Vi uomskårne blir rettferdiggjort ved vår tro. Om det er ved tro eller av tro går ut på det samme. Det er ved troen på Jesus Kristus vi blir rettferdiggjort. Tror vi på Kristus da tror vi på Gudesønnen som kjøper synderen fri og som rettferdiggjør den som kommer til ham. Og Kristus frir oss fra mørkets makt. Han frir oss fra syndens lenker. Han gjør oss fri fra dødens velde. Og han frir oss fra fortapelsens gru. Jesus lever! Og han kjøper fri den han vil og den som kommer til ham. Men det Jesus gjør er langt mer enn å fri oss fra det onde. Jesus setter oss i det himmelske. Han gir oss arv i Guds evige rike. I ham har vi liv i overflod og i hans rike er det fylde av Guds herlighet. Mye mye mer enn vi i dag evner å fatte. Det største ligger forann for den som er rettferdiggjort ved troen på Jesus Kristus.
Klarer vi å se litt av Guds nåde og velsignelse begynner hjertet å lovsynge og tilbede Faderen. Det går ikke å la det være. Det stiger opp fra hjertet en glede og begeistring. Og det selv om vi nå kun kan ense og fornemme, så vage utrykk må vi bruke, ense og fornemme hvor stor Guds nåde og herlighet vi har fått del i – i Kristus.
Paulus stiller et tredje viktig spørsmål: Opphever vi loven ved troen? Troen som rettferdiggjør oss, opphever den loven? Paulus svarer så klart at ingen kan nekte eller omtolke det som står. Hans svar på spørsmålet er: «Slett ikke». Troen opphever ikke loven. Ikke i eget liv, ikke i verden og ikke i himmelen. Og så sier han noe viktig. Viktig fordi de angår oss som tror og er rettferdiggjort ved troen. Paulus sier: «Vi stadfester loven». Altså vi – som er rettferdiggjort ved troen – stadfester loven…
Paulus mener nok akkurat det han sier. Den som er kristen, tror og følger Jesus vil nettopp mer og mer stadfeste loven. I Efeserene 4:15 står det: «Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» Vokser vi opp mot ham som er hodet, Kristus, da blir vi mer og mer ham lik. Å bli lik ham handler om at vårt liv blir mer likt hans liv. Og Jesus er den eneste som har oppfylt loven og levd et liv uten synd. Å bli mer lik Kristus og leve mer likt hans liv innebærer at vi ved helliggjørelse mer og mer stadfester loven. Men nå kommer dette på rett og naturlig vis. For jeg holder ikke loven for å bli frelst. Jeg stadfester derimot loven som en følge av at jeg er frelst.
Det er det altså en naturlig frukt av troen og troens liv. Guds godhet driver oss til omvendelse står det. Og en konsekvens av det er mer og mer liv i Gud. Da vil vi nok bevist eller ubevist mer og mer ende med å gjøre det gode og rette. Det er ingen prestasjon – kun en naturlig konsekvens, eller en frukt, av Åndens liv.
Å, min sjel, du går og vanker
blant de tomme verdens ting,
samle dine spredte tanker,
se deg oventil omkring!
Herre, led meg
og bered meg
til din himmel, til mitt hjem!
Gjør meg verdig,
gjør meg ferdig
til det nye Jerusalem!
Ambrosius Stub, 1741