Rom. 4:1-3:
«Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han? Dersom han ble rettferdig for Gud på grunn av sine gjerninger, da hadde han jo noe å rose seg av. Men for Gud hadde han ikke det. Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.»
Abraham kan ikke rose seg for Gud. Det var heller ikke noe Abraham var fristet til. I alle møter Abraham hadde med Gud var han ydmyk og underordnet. Hos Abraham finner vi ikke snev av opprør, knurring eller motstand mot Gud. Det er tvert imot. Han er hengiven og viser i alle ting Herren kjærlighet. Abraham er underdanig og har dyp respekt, aktelse og gudsfrykt for Herren. Så Abraham ville nok aldri ha rost seg mot Gud. Men Paulus skriver for å gjøre det klart at til og med Abraham, med sin sentrale plass i Guds frelseshistorie, ikke kan rose seg for Gud. For hva var det som rettferdiggjorde Abraham? Det var troen på Ham som rettferdiggjør.
Alternativet til troens vei er gjerningenes vei. «- Jeg fortjener anerkjennelse fordi jeg har bidrat til et bedre og rikere samfunn». «- Kanskje Gud velsigner meg nå – nå som jeg gjør så mye godt?» Så prøver vi å rose oss litt for Gud for at han skal hjelpe oss litt på livsvandringen. Gir jeg litt til pengepredikantene gir kanskje Gud meg favør… (Et merkverdig ubibelsk ord som har sneket seg inn i kristenheten).
Gjerninger gir oss ikke favør eller velsignelse innfor Gud. Den rikeste velsignelse er å bli regnet som rettferdiggjort av Gud. Større velsignelse får vi ikke. Og denne velsignelsen blir gitt, ikke på grunn av gjerninger, men ved å tro Herren: «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.» Jesus sa: «Tro på Gud og tro på meg!» Joh. 14:1
Hva mener Paulus med at «Abraham trodde Gud»? Gud talte til Abraham og så handlet han på Guds tiltale. Dette er tro til Gud som fører til handling hos Abraham! I 1. Mos. 12:1 taler Gud til Abraham. «Dra bort fra ditt land og din slekt…». Og Abraham trodde var lydig og drog. Tro fører til handling. Hvilken kjennskap og åpenbaring Abraham ellers hadde av Herren vet vi ikke.
Det neste møtet Herren har med Abraham er etter at han skilte lag med Lot. Denne gangen lød befalingen fra Gud: «Stå opp og dra gjennom landet…». Og Abraham adlød og flyttet rundt med sine telt. Igjen handler han i tro på Herrens befalinger. I Melkisedeks velsignelse får Abraham bekreftet hvem han tror på og tjener. «Den høyeste Gud» og «skaper av himmel og jord».
Så møter Herren Abraham i et syn. Herren gir Abraham rike løfter men Abraham sier til Herren: «Jeg går barnløs bort», «En trell skal arve meg», og «meg har du ikke gitt barn». Da svarer Herren ham: «Nei, han skal ikke arve deg, men din egen sønn skal bli din arving.» Så tok Herren ham med seg ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli.» 1. Mos. 15:4-5. I dette måtte Abraham kun tro på Gud. Her er det ingen befaling å lyde og ingen handling Abraham skulle gjøre. Abraham kunne bare hvile i tro på at Herren vil gjøre som han gav løfte om. Og det står i vers 6, i denne sammenhengen: «Abram trodde Herren, og derfor regnet Herren ham som rettferdig.» Dette er det Paulus siterer i Romerbrevet.
Det var ikke Abrahams lydige gjerninger, men hans tro på Guds løfte, som gjorde at Herren regnet ham som rettferdig. Men hva om Abraham hadde vært ulydig og trassig? Ikke reist ut av Karan på Herrens befaling og ikke reist rundt i landet som var Herrens uttrykkelige vilje for ham. Det er helt hypotetisk, men det er naturlig å tenke at Abram da ville blitt forkastet av Herren. Samuel sine ord til kong Saul viser oss alvoret angående gjenstridighet og trass: «Trass er jevngodt med spådoms-synd, gjenstridighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.» 1. Samuels bok 15:23.
Men Abraham var ydmyk, underordnet og full av gudfryktighet. Abraham elsket Gud og hadde sin lyst og glede i å være Herrens venn. Jesus Kristus kaller også disiplene for sine venner. Han sier: «Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» Joh. 15:14. Vi tror på evangeliet, golgata-verket og Guds løfter. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å kun tro, for det ligger utelukkende i Guds mektige hånd å fullføre sin frelsesplan. Samtidig fører troen oss til handling i det vi av hjertets lyst lyder Herrens ord og befalinger.
Er vi underordnet Gud, da har vi Jesus Kristus til venn!
Er ditt hjerte fullt av uro?
Tror du trengsler forestår?
Jesus er den beste tilflukt
når til ham i bønn du går.
Bedre venn kan ingen finne
som Guds egen kjære Sønn
Bær i gleden som i sorgen,
alle ting til ham i bønn!
Joseph Scriven 1855