«Gud selv, som jeg tjener av hele mitt hjerte ved å forkynne evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg stadig nevner dere i mine bønner.» Rom. 1:9
Paulus som er Jesu tjener og apostel forteller oss hvordan han tjener. Og det er to ting som nevnes i denne Guds-tjenesten han gjør. Forkynnelse av evangeliet og bønn! Og i dette er han helhjertet. Er tjenesten helhjertet så er det ikke rom for andre ting! Blikket var fokusert på veien, oppgavene og tjenesten. Han tillot ingenting å hefte han eller forlede ham bort fra en helhjertet Guds-tjeneste. Skylapper ble brukt på hester slik at de ikke skulle bli distrahert eller skremt av alt annet som hendte rundt dem. I dag trenger vi skylapper slik at vi har fokus på det som er Guds vilje og på det Gud kaller oss til. Vi skal se hele bildet – men ikke la oss distrahere av alt som skjer rundt oss – slik at vi stopper opp i kallet og tjensten. Skylapper er av det gode når det brukes rett.
Paulus sin helhjertedehet kommer til uttrykk ved en spesifikk gjerning. Den gjerningen er helt konkret. Altså ikke en vag og genrell breskrivelse men en helt konkret oppgave. Det er å forkynne evangeliet om Guds sønn, Jesus Kristus. Dette er blitt selve livet for Paulus. Han lever for å fylle dette målet. Og han passer på hjertet slik at at han forblir helhjertet i denne tjenesten.
Her kan hver og en av oss ransake oss selv. Lever vi kun i det generelle eller kjenner vi byrden av en spesifikk oppgave, gjerning eller tjeneste? Så blir spørsmålet: Tjener vi Gud helhjertet som en Guds-tjeneste?
At Jesus hadde en spesifikk oppgave forstår vi ut fra de ord Herren talte til Paulus under møtet på Damaskus-veien: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli deg sagt hva du har å gjøre!» Apg. 9. Kristi befaling var klar: «…det skal bli sagt deg hva du har å gjøre!» Og det han fikk befaling om utførte han lydig og trofast gjennom alle ting. Helt frem til han møtte døden ved halshugging i år 67. Da var Paulus antagelig 57 år gammel. Så var det også nettopp i Rom, omtrent 10 år etter at brevet ble skrevet, han ble henrettet under keiser Nero. Da hadde han sittet i fengsel under forferdelige forhold i over 9 måneder.
I 2006 ble det funnet en sarkofag med Paulus sitt navn. Funnet ble gjort i den kirken (Sankt Paul) som keiser Konstantin reiste over Paulus gravsted. Kirken etter Konstantin brant ned i år 1823, men ble gjennoppbygget.
Dette enkle bibelverset, som viser oss hvor åpenhjertlig Paulus er i brevet, minner oss om viktigheten av disse to tingene. For det første; å leve helhjertet for Gud. Deretter å trofast tjene Gud i det kallet han har for oss. I dag skoleres vi til å bruke hode. Det er en god ting. Skriften taler også om det å ha visdom og forstand. Ja skriften går så langt at den sier at uforstand er synd. Paulus har flere syndekataloger, men Jesus har også en – og den er gitt oss i Markus evangeliet. Jesus lærer oss hvor det onde i mennesket kommer fra. «For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord, hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.» Som vi ser er uforstand nevnt som noe ondt. Forstand, visdom, moral sitter ikke i hodet. Det sitter i hjertet. Kunnskap derimot sitter i hodet. Og kunnskap er viktig, men uten et hjerte som har karakter, moral, forstand og visdom blir kunnskapen unyttig. I verste fall blir kunnskapen brukt i det ondes tjeneste.
Paulus var helhjertet! Hjertet, kan som Jesus sier, være en oppkomme av onde ting. David som var en mann etter Guds hjerte og var salvet med Den Hellige Ånd, falt fordi hjertet sviktet! Og i det han innser sin ondskap ber han til Gud: «Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!» Salme 51:12. Vårt hjerte er svært så viktig! For det er med hjertet vi tror til rettferdighet. Og Paulus viser oss at vi helhjertet kan tjene Gud. Elsker vi Gud så skal vi gjøre det av hele vårt hjerte… slik begynner det største budet.
Det er vel også derfor ordspråkene sier: «Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» Ord. 4:23. Det er ut fra hjertet vi lever livene våre. Ett hjerte som er fylt av ondt vil tale det onde og føre mennesket ut i onde handlinger. Et hjerte som er fylt av det som er godt vil tale sannhet og det som er godt og så vil det søke å gjøre de gode tingene! Det er dette Jesus også understreker i lignelsen om såmannen. «Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.» Luk. 8:15.
Ordet må altså tas vare på i et godt hjerte – da kan vi holde ut og bære frukt! Vårt hjerte må være godt. Det må vel også bety at vi stenger hjertet for alt det onde som kommer fra kjødet, verden og Satan. Vi øver oss opp til å ta tankene til fange. Vi leker ikke med den onde lysten. Skal vi klare å bevare vårt hjerte må vi leve disiplinert. Slik at når den onde lyst, ved kjødet frister og lokker oss, så kneler vi ned i bønn til Herren. Da får vi hjelp. Slik bevares vårt hjerte. Så må vi ikke la Satan røve Ordet fra oss og heller ikke la verdens gullglim og glans friste oss. Guds Ord i et godt hjerte bærer rik frukt til Guds ære.
La oss leve helhjertet for Gud. Tjene Gud i det som er Guds vilje for oss. Det betyr ikke at vi skal kave med å finne ut hva som er vår Gudgitte oppgave. Gud vet hvordan han skal gi oss beskjed! Og Guds generelle vilje for oss vil alltid være gitt oss i skriften. Denne viljen bør vi nok vise oss tro mot før vi kan forvente at Gud fører oss ut i en spesifikk tjeneste.
La oss ha tro til at Gud er mektig både til å gjøre oss helhjertet og dugende til å tjene Ham med hele vårt hjerte og alt vårt liv. Gud er mektig! Ha tro til Gud! Paulus hadde troen og forkynner oss denne sannheten: «Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.» Fil. 1:6. Det vil Gud Herren gjøre!
Herre, bevar og velsigne din aker,
der du har plantet den himmelsk sæd!
La ikke stormen som over den jager,
bryte den spire som ennå er sped!
Vi kan vel plante og vanne og streve,
veksten gir du ved din skapende Ånd.
Rens den for ugress, la spirene leve,
vern du din aker med nåderik hånd!
Magnus Brostrup Landstad