Jule-evangeliet er en enkel fortelling. Og det er Lukas som forteller. Et guttebarn blir fødd. En vakker fortelling. Ei ung kvinne Maria. En ung mann Josef. De to som skal bli en liten familie. Det kommer ikke så klart frem i teksten. Men de er småkårsfolk. Og de er i en vanskelig situasjon. Å være på reis, langt hjemmefra og så fødende… og ikke plass i herberget. Å ende opp i en stall, eller en hule… Det er så nøkternt fortatalt at dramatikken nesten blir borte. Men det er en vakker historie.
Så stopper ikke fortellingen der. For mest av alt er det fortellingen om hva Gud gjorde denne natta. For snart 2000 år siden. Det er jo fortellingen om Guds himmel som bryter frem på jorden. Det er fortelligen om Gud som sendte sin sønn… Det er fortellingen om Gud, som er fra evighet av, og ble menneske. Og hvordan ble Gud menneske? … Han fødes inn i verden.
Kan vi forstå det? Nei… Men vi kan tro det! Og verden har aldri vært den samme siden Gud ble menneske. Og såvalgte Han seg Maria som sin mor. Og det – menneskelig sett – utenkelige hendte. Gud i all sin herlighet og velde – Skaperen og den Allmektige – kom inn i verden som et lite barn. Ikke Gud Fader – men sønnen Jesus! Den 2. personen i Guddommen. Han kom denne dagen inn i verden. Og han bragte himmelen med seg.
Jesus – som er fra evighet av. Kom fra det himmelske og Han har alltid vært til: Apostelen Johannes sier det på sin måte: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» Joh. 1:1-3. Og Jesus er Ordet. Som var hos Gud. Som er Gud.
Maria og Josef må jo ha undret seg. Maria hadde jo hatt englebesøk. Og engelen Gabriel sa til henne: «Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Luk. 1:31-33.
Her var ho! Maria. Mor til Ham som skal være Den Høyestes Sønn. Han som skal bli gitt et evig kongedømme. En ung mor. Fattig. På reis. Ikke rom i herberberget. Må føde i en stall eller grotte… Hvilken kontrast. Maria og Josef var småkårsfolk. Det nyfødde barnet er Guds sønn og Konge i et evig kongerike.
Josef fikk også englebesøk. Gud gjorde store ting i Maria sitt liv og Josef kunne jo ikke forstå hva som hendte med Maria. Men Guds engel kom til ham og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Matt. 1:20-21.
Maria og Josef må ha undret seg. Hvorfor lot Gud to fattige, ubetydelige, ydmyke og fromme mennesker, få bære frem og ta seg av Guds sønn, verdens Frelser. Han som er Konge i et evig kongerike?
Hvorfor ikke en rik familie eller flott slekt? Hvorfor ikke noen med høy status eller med mye innflydelse? Gud valgte seg en fattig familie, fra et ubetydelig sted. Og fra et lite folk. Jesus Kristus, Guds sønn er jøde – en ekte Israelitt. En enkel familie, et lite sted, et lite land og et lite folk. I et lite land. VÅR FRELSER, Guds sønn kom som en tjener for vår skyld.
De må vel ha undret seg over dette Maria og Josef? Kontrasten over sitt eget liv og storheten i det Gud nå gjorde. Så kommer det noen gjetere og forteller om en himmelsk hærskare av engler: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.
Der står Josef. Ser på Maria. Ser på den nyfødde. Alle foreldre forstår at et nyfødd barn er et mirakel. Som alle foreldre tenkte vel Josef også litt på fremtiden til den nyfødde: «Hvilket liv skal denne få? Hvordan skulle det gå med denne lille i denne verden?» Kanskje Josef kjente til Jesaja sin profeti om Messias. En profeti gitt 700 år før denne dagen dag frelseren fødes inn i verden. Da viste han godt at dette barnet, Kongen i et evig rike, vår frelser også ville få en tung bør. For Jesaja sa:
«Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.» Jesaja 53.
Josef fikk aldri se at Jesus som 30-åring begynte sin tjeneste. Men Maria fikk. Og ho hørte nok døperen Johannes ord om denne sin sønn,som er Guds sønn: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.» Joh. 1:29. Hvilken bør denne nyfødde skulle vokse opp og bære! En bør ingen mennesker kan bære. Men han som kom fra det himmelske og som er fra evighet av. Han både kunne og kan.
Maria tenkte nok ikke at dette barnet, som er Konge i et evig kongerike om 33 år skulle bli korsefestet. At det folket han hadde helbredet, gjort vel imot og lært opp, skulle ende med å rope: «Korsfest! Korsfest!» At myndighetene skulle overgi en uskyldig til døden: Pilatus sa: Jeg finner ingen skyld hos ham.» Joh. 19.6. Verden skulle vise sin urettferdighet. Men Gud skal vise sin rettferdighet!
Frelseren. Den høyestes sønn. Han som bærer verdens synd. Han som er Konge i et evig kongrike. Han som helbredet blinde, reiste opp lamme, renset spedalske, gav døve hørselen tilbake og vekket opp døde. Han som ble fødd inn i verden dennne dagen: Han lot seg korsfeste. Og han bragte frem Guds rettferdighet i en verden av urettferdighet.
Det er Jesu fødsel vi feirer i dag! Hans komme inn i verden. Vi feirer ikke fødselen til en død person! Vi feirer fødselsen til Jesus Kristus som lever og er!
Maria Jesus mor. Sitter i en stall utenfor Betlehem. Ung og fattig. Ho fostrer og oppdrar Kristus, frelseren. Barndom, ungdom, voksen. Ho møter i sin egen sønn – Mesteren, frelseren, Kongen i et evig kongerike. Ho får se ham i tjeneste, i lidelse og i fornedrelse på korset. Så det største av alt. Ho får se han som den oppstandene. Og det siste ho ser av sin sønn er at han løftes opp og inn i himmelen 40. dager etter oppstandelsen. Ingen har fulgt Jesus som Maria. Det er Jesus Kristus vi feirer idag. Det er Guds rikes komme inn i denne verden vi feirer i dag. Det er Guds nådefulle frelse – tilgjengelig for alle vi feirer i dag!
Til slutt: Vi feirer advent hver desember. Ventetid. Men som kristne har vi advent hele året. For vi venter! Og vi venter på at Kristus skal komme tilbake. Denne gangen kommer Menneskesønnen på himmelens skyer med stor makt og herlighet. Og da kommer han som Konge. Og denne urettferdige verden vil ved hans makt bli gjort rettferdig.
Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!
Hans Adolph Brorson 1732