Romerbrevet 4-22-25:
«Derfor ble han regnet som rettferdig. 23 Det var ikke bare for hans skyld at dette ble skrevet om ham. 24 Det gjelder også oss. Vi skal få rettferdigheten tilregnet når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige for Gud.»
«Derfor ble han regnet som rettferdig.» Ordet derfor viser til vers 22. Og hvorfor ble Abraham regnet som rettferdig? «For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre.» Dette er altså troen som rettferdiggjør Abraham. Da kan vi enkelt ransake oss selv for å se om vi har troen som rettferdiggjør oss. For vi kan stille oss spørsmålet: Er vi overbevist om at det Gud sier… har Han makt til å gjøre? At det Gud har gitt løfter om, det vil Han holde.
Å ha Abrahams tro vil altså si å være overbevist. For tro er full visshet om det som håpes. (Heb. 11:1). Og det vi ved troen er overbevist om er at Gud har makt til å rettferdiggjøre oss. Det er ikke noe som er viktigere enn dette. Å være i en posisjon der jeg regnes som rettferdig for Gud. Jeg må personlig komme inn i Guds vilje og på Guds vei. Og Guds vilje er at alle mennesker skal regnes rettferdig av Ham. Og det er bare en som kan rettferdiggjøre meg. Det er Kristus. Ham tror jeg på. Ikke meg selv. Heller ikke andre mennesker. Bare Kristus kan tilgi synder og gi meg Gud fred. Det er Ham vi må komme til. Det er fantastisk. Men det forutsetter at jeg tror.
Men trosvandringen begynner gjerne med en annen erkjennelse. En forståelse av at en er syndere. Adskilt og skyldig for Gud. Å oppdage at jeg ikke har fred med Gud og at min sak med Gud er uavklart og uoppgjort. Det kan være både vanskelig og smertefullt å innse at vi selv ikke kan rettferdiggjøre oss selv for Gud. For først når vi erkjenner vår håpløse syndige tilstand forstår vi at vi trenger en frelser. Og Gud har gitt oss en Frelser og gjennom Ham en fullkommen frelse. Det er det vi ved troen er overbevist om. At jeg som synder blir regnet som rettfferdig, av Gud, fordi jeg tror Jesus Kristus.
Og Paulus understreker dette livsviktige poenget med å si om Abraham: «Det var ikke bare for hans skyld at dette ble skrevet om ham. 24 Det gjelder også oss». Det ble skrevet for Abrahams skyld. Men – det gjelder oss også. Gud gjør det på samme vis idag. Med meg, med deg ja med oss alle. Guds løfter, Guds makt og Guds gode vilje for oss ser vi oppfylt i Kristus. Vi får del i det ved tro.
Det kan være lett å la tankene flakke. En slik tanke kan være at vi skulle opplevd det som Abraham gjorde. Tenk om Gud møtte meg personlig slik Han møtte Abraham i Mamres Terebinterlund. Eller som Moses opplevde at Gud talte til ham ut fra den brennende busken. Eller Paulus som møtte Jesus på vei til Damaskus. Da ville vi blitt overbevist eller da skulle vi trodd. Nå. Nå har vi bare bibelen. Men hadde jeg fått et sterkt møte med Gud – da ville troen blitt handlekraftig og sterk… Slike tanker kan vi lett gjøre oss. Men de er garantert ikke av Gud. De er heller ikke av det gode og de fører heller ikke til noe godt. Det eneste de gjør – om vi gir disse tankene rett – er at vi degraderer Guds ord – bibelen. Den blir ikke så viktig for oss. Men det er jo gjennom bibelen Gud taler til oss i dag.
Tenk hvor mange ganger Jesus sa: «Det står skrevet…». Jesus viste til skriften da han stod djevelen i mot. Og Jesus viste til skriften for å forklare disiplene det som skulle skje med ham. Lidelsen, korset og oppstandelsen. Over 30 ganger viser Jesus til skriftene. Bibelen er åpenbaringen Gud har gitt oss. Gi ikke etter for fristelsen til å gjøre skriften mindre viktig enn opplevelser og erfaringer. Gi ikke etter for fristelsen til å tro at direkte tiltale er viktigere enn skriften. Den Hellige Ånd taler jo til oss hovedsakelig gjennom Guds ord, bibelen. Ved bibelen får vi både kunnskap, kjennskap og åpenbaring om og av Gud.
På samme vis som Abraham ble regnet rettferdig for Gud blir vi tilregnet Guds rettferdighet idag. Ved tro. Så tror jeg på Jesus Kristus. Han er min Herre og Mester. Han tok straffen for mine synder, overtredelser og svik. Og Gud – han regner meg for rettferdig. Jesus ble overgitt til døden for våre synder! Så ble han oppreist for at vi skulle bli regnet rettferdige for Gud. Vi som tror på Guds ord.
Ren og rettferdig,
himmelen verdig
er jeg i verdens Frelser alt nu.
Ordet forkynner
at mine synder
kommer han aldri mere i hu.
Å, jeg er frelst og salig fordi
Sønnen har gjort meg virkelig fri
fri ifra nøden,
dommen og døden,
amen, halleluja!
Lenge jeg tenkte
Gud ikke skjenkte
nåde til meg, så fattig på alt
Å måtte lide,
kjempe og stride
stod for mitt hjerte levende malt.
Men i min strid, min bedring og flid,
fantes det bare avmakt og død
Lammet har vunnet,
blodet har runnet,
amen, halleluja!
Å hvilken nåde
midt i all våde:
Kristus har kjøpt oss just som vi er!
Han måtte lide,
kjempe og stride,
Han måtte stå mot helvedes hær.
Nu er vi frie – hør og gi akt:
Synden på verdens Frelser er lagt!
Gud nu forkynner
nåde for synder,
amen, halleluja!
Ole Brattekaas i 1895