“Min sønn, glem ikke min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet! ”
“Min sønn…” Nå er det sikkert noen som ikke liker å bli tiltalt med “min sønn…” Det setter oss jo inn i en relasjon vi har modnet ut av. Eller det plasserer oss under en far sin autoritet. Og det strider mot tidsånden. For er det noe mennesker forsøker å løse seg fra i dag så er det autoriteter. En autoritet er et menneske som utøver makt og gjør sin innflytelse gjeldende. Holdningen blir gjerne at det kan maktmennesker gjøre. Men ikke i mitt liv… Jeg bestemmer selv over meg og mitt.
“Min sønn…” Hvem er det som taler til oss i dagens tekst? Det er Faderen selv. Ikke min jordiske far, men vår Far i himmelen. Når Gud den allmektige kaller meg sønn så er er det en hedersbetegnelse. For er jeg sønn, så må jeg være et Guds barn. Det er en fantastisk gave og en stor, stor nåde. At et syndig menneske som meg, kan bli kalt; min sønn, og få være et Guds barn, er et mirakel.
Hvordan gikk det til? Jeg fant ikke noe av verdi hos verdens autoriteter. Kommunisme, kapitalisme, darwinisme, penger eller filosofi kunne ikke tilfredsstille tørsten i det indre mennesket. Heller ikke alkohol, fest og basar. Jeg manglet en dimensjon i livet. Jeg fant Jesus Kristus, eller han fant meg. Jeg vet ikke helt. Men det vet jeg, at i det jeg bestemte og bekjente at jeg vil følge Jesus Kristus, og slik gav livet til Ham: Fra det øyeblikket ble også jeg et Guds barn.
Og det er fantastisk godt, selv for en 58 åring bestefar, å få være et Guds barn. Den statusen er så verdifull at ingenting kan få meg til å gi den fra meg. Kom med millioner eller prøv med hets og spott. Han som kaller meg “min sønn” – han elsker jeg og holder jeg fast på.
Herren kommer med en viktig påminnelse. “Ikke glem min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet”. Ta vare på Guds bud i hjertet. Faderen har satt noen bud som vi skal holde oss til og som er en moralsk standard for hvordan vi skal leve. Tenk hvor godt det ville vært i verden om vi alle holdt oss til de 10 bud eller Jesu ord i bergprekenen. Men formaningen fra Faderen går dypt og helt inn i vårt hjerte. Det handler ikke om å leve etter bud og regler i det ytre. Ordet, Guds Ord må få plass i vårt hjerte. I vårt indre menneske. Vårt innerste vesen.
For livet, om jeg tror på Gud eller ikke, livet leves ut fra hjertet. Det et menneske har i sitt hjerte det styrer også menneskets ord og gjerninger. “Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.”
Herre, for ditt åsyn står
Vi i dag; for hjertet brenner,
Og vi løfter våre hender,
Du jo ga oss barnekår.
Vi med deg vil leve livet,
Vi med deg vil bygge land,
Du som har oss frihet givet
Og som give, give kan.
Skrevet av presten og politikeren Hans Nilsen Hauge i 1908