Dagen etter stod jeg tidlig opp. Planen var å klippe plen og hekker. En oppgave som alltid blir drøyd helt til det er krise. Så er det på med bensindrevet kantklipper og plenklipper. Heksaksen ses over og kontrolleres. Har ledningen overlevd fjorårets sjonglering? Frem med skjøyteledninger og 2 takts alkylatbensin. Men den kannen var tom. Selvsagt. Da begynner dagens økt med en rusletur ned til Europris. Starter alltid der i håp om at det blir litt mer til overs.
Det er da jeg treffer Linetta. Hun er akkurat så lett på foten som navnet tilsier. Lineeeetta.
«- Eg har vært på yoga-kurs. Kjempekjekt. Og nå ska eg bort å ha føste timen. Bli med vel?»
«- Yoga? Kan ikke det. Som kristen hører jeg Jesus til. Og yoga hører jo til hiduistisk filosofi.»
Jeg var ikke sikker på om dette var nok til å stagge henne. Hun var rimelig ivrig på å verve nye deltakere. Derfor la jeg til litt nølende: «- Og så skal jeg klippe plenen.» Det hørtes malplassert ut og det var heller ikke nok til å stanse henne.
«- Ja men det hindu-greiene e kje så viktig. Me gjør det jo for det fysiska og det mentala. Ikje for å komma i kontakt med noke gud. Så det betyr ingenting om du e kristen. På kurset va det ihvertfall to som va sånne kristne som du e. Klart du kan bli me.»
Nå treget jeg på at jeg ikke hadde tatt bilen. Linetta er en meget sjarmerende dame med en litt uheldig kombo. Intens men med litt ufølsomme antenner. Signalene må være rimelig kraftige for at hun skal fange de inn. Nå hadde hun meg. Jeg ville ikke være uhøflig og avvisende. Da ble alternativet heller å gå noen runder i ren vennlighet. Og tanken slo meg. Evangeliserer ikke vi verden vil verden evangelisere oss. I dag er det Yoga. I morgen er det Tarot-kort.
«Eg synest du ser litt stressa ut? De e akkurat de yoga hjelpe mot.» Jeg kunne jo ikke plumpe ut med at det lille stresset jeg opplevde akkurat nå hadde sin årsak i nettopp denne nyutklekkede yoga-instruktøren. Hun er en virkelig god evangelist for yoga…
«- Eg kan visa deg flære asanaer du kan bruka for å redusera stress. Ein av de e heilt enkel og hette Nadi Shodhana».
«- Nei, nei, nei.» Det var på håret jeg klarte å overbevise henne om at jeg ikke var stresset. Jeg var nødt til å komme opp med noe stort. Rigge opp kanonene. Og sørge for at de treffer blink. «- Se her», sa jeg etter å ha søkte opp yoga på Store norske leksikon.
«- Se her!» Gjentok jeg. Se hva det står: «…oppnåelse av yogakrefter og en vei som oppsummeres i åtte punkter som tilsvarer stadier på frelsesveien.» Jeg klarte jo ikke å la være: «- Hvor er du på denne hinduistiske frelsesveien?»
«- Eg klare å oppnå kaivalya. Og det gir så goe velvære. Eg blir så harmoniske og balanserte. Ja, eg trur ikje det finnes større glede enn den eg kjenne på ette kaivalya». Jeg lyttet og leste samtidig. Selv om jeg er svak på multitasking gikk det rimelig greit. Jeg siterte Store norske igjen: «I det siste stadiet, asamprajnata samadhi, konsentrasjon uten objekt, finner frelsen sted, frigjøring av selvet fra all kontakt med materien og andre, kalt kaivalya.»
«- Så det er dette yoga gjør? Hinduene kaller frigjøringen fra selvet for frelse. Og ikke bare frigjøring fra selvet men fra materien og andre…» Jeg sa det egentlig til meg selv. Både spørrende og forundret.
«- Ja akkurat sånn e det. Yogaen sette deg fri. Du e løyste fra omgivelsene. De e heilt fantastisk å oppnå kaivalya.»
«- Ja men Linetta.» Sukket jeg. Nå hørtes jeg faderlig ut, som om det var min egen datter jeg snakket til for 20 år siden. Jeg likte ikke å høres slik ut men det var ingen annen utvei.
«- Dette er jo åndelig.»
«- Tja.» Hun gikk ikke med på det.
«- De har ingenting med noen gud å gjør, så kossen kan det vær åndelig?»
«- Er det ikke du som er guden i yogaen? Du frelser deg selv ved å gå frelsesveien. Og selve frelsen er å bli fri fra seg selv, materien og andre. Og da oppleve du kaivalya.»
«Eg har aldri sett på det sånn…»
«- Du går inn i deg selv. Til du er helt, helt tom og oppnår en lykkefølelse. Og det er altså frelseen. Du er på ville veier. Nå jakter du på denne lykkefølelsen som kalles frelse… Dette er Satans verk.» Jeg brukte rene ord fullt klar over at det nå ble en avgrunn mellom oss. Jeg fortsatte: «- Han har fanget deg. Han har mange måter å gjøre det på: Alkohol, narkotika, opiater. Mennesker fyller seg med tomhet og så legger han på litt lykkefølelse. Og vips… så er selve meningen med livet neste lykketopp. For deg har meningen nå blitt å oppnå kaivalya. Om jeg forstår deg rett.»
Hun var målløs og det var litt skremmende. Hadde aldri opplevd henne måpende før. Heldigvis brøt hun stillheten:
«- Vet du ka?»
«- Nei.» Jeg sa det litt for kjapt. Tydelig lettet over at hun fikk summet seg. En stund fryktet jeg at hun bare vil snu ryggen til meg å gå. Jeg hadde strukket strikken så langt at jeg var usikker på om den holdt.
Hun bet seg litt i underleppa før hun sa: «- Når du begynner med dette Satan-greiene då dette eg av. Men eg kan gi deg rett i noke. Yoga og kaivalya er en viktig del av livet mitt. Og når du sammenlikne det med rusmidler og seie det e av han derre Satan så e de sårande.»
«- Unnskyld». «- Det var ikke sagt for å såre.» «- Og det er selvsagt helt forskjellige ting. Yoga og rusmidler. Men åndelig sett så går det for det samme. For det får mennesker til å jakte etter neste lykkefølelse. For noen gjennom kaivalya for andre er det rus.»
«- Ja ja. Så eg sa, så e det lenge siå eg datt av. Og nå må eg gå.» «Snakkes!» Uten å vente på svar fløt hun lett bortover gaten og opp til yoga-timen. «- Ha en fin dag». Jeg ropte det mer enn å si det.
Jeg tok meg selv i angre litt på at jeg var så direkte. Jeg så opp mot himmelen. Sukket og tenkte at dette er litt av vår tids forførelse.
Hvor mange er det ikke som leter etter Gud i sitt indre? Og hvor mange er det ikke som begynner å tro at de finner gud i seg selv? Dette er New-age-stoff pakket inn i gamle religioner. Og det ser ut til å binde opp mange.
Vi kan ikke søke inn i oss selv for å finne Gud. Gud er nødt til å komme til oss utenfra. Gud kom til Abraham. Først ved Ordets tale og siden fysisk og direkte i Mamres Terebinterlund. Gud kom til Moses i den brennende busken. Og i ild- og skystøtten. Jesus Kristus kom til Israel. Han som er fra evighet av kom fra himmelen og ned på jorden. Han møtte folket og lærte om både det jordiske og det himmelske. Jesus og evangeliet kom til hedningene gjennom apostlene. Vi finner ikke Kristus, Gud eller Den Hellige Ånd i oss selv. Vi er alle i synden, i mørket, borte fra Gud. Men evangeliet og Gudommen kommer til oss. Utenfra.
I det vi kommer til Jesus og gir vårt liv til ham forandrer det seg. For Jesus sier i Joh. 14:23: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.» Fra det øyeblikket av av det annerledes, for da har Herren flyttet inn. Han bor hos oss. I vårt legeme. Med et omskåret hjerte kommer også dåpen, nattverden og fellesskapet. Nåde, rike store nåde.
Jeg fant en kanne med alkylatbensin. 2,5 liter til kr 179,-. Kan jo blande ut bensinen selv men det blir alltid sånn ca. For lite olje gir full skjæring. For mye gir feit og god eksos. Og 2-takteren blir håpløst tungstartet. Da er det bedre å betale fire ganger prisen og få jobben gjort. Og 2,5 liter holder jo en sesong pluss.
For en nydelig dag. Fin temperatur på 20 grader. Sol fra klar himmel. Variert og rik fuglesang. God frisk luft å fylle lungene med. En fantastisk dag. Jeg gikk ytterst på fortauet. Og jeg så ikke det lille og grunne hullet som var rett foran meg. Det var nok til at jeg tråkket over. Det har skjedd mange ganger før. Min umiddelbare reaksjon er da å falle sammen for å avlaste foten. Resultatet er at jeg ligger strekk ut. Men denne gangen gikk det ille. Siden jeg gikk ytterst på fortauet førte det til at jeg falt ut i veien. Og der kom det en Tesla tuslende. Sjåføren var sjanseløs. Det samme var jeg. Timingen for en påkjørsel var usedvanlig perfekt. Jeg falt ut i veien så presist at jeg lå flat i asfalten akurat da sjåføren umulig kunne bremse eller svinge unna. Tesla er en tung bil. Og den er lav.
Det var smertefullt. En slik smerte som ikke kan beskrives med ord. Det er kun en måte å beskrive det på og det er det hjerteskjærende skriket. Har du hørt det glemmer du det ikke. Det kan ikke kopieres eller etterlignes. Det kommer kun fra den som møter døden i smerte og sjokk. Jeg skrek. Fullstendig uvitende om hva som traff meg. Men det var et kort skrik. Det tar ikke lang tid å presse luften ut av et menneske mellom to tonn Tesla og hard asfalt. Døden kom raskt og uventet.
«- Jens Nilsen».
Stemmen var kjent, klar og myndig.
«- Ja».
«Kom. Følg meg…». Jeg åpnet øynene. Jesus Kristus og paradis!
Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg, Kristus, tilføyes,
for ved oppstandelsen ble det fullt kjent
at du Den Høyestes sønn monne være,
som over døden vant seier med ære.
Halleluja, halleluja!
Petter Dass ca 1700