Balder ville vite mine tanker om vekkelse. Det kom selvsagt bare i et enkelt spørsmål. Det var sagt på en måte som gjorde at jeg forstod hva han spurte om. Han ville vite hva jeg tenkte om dette som så mange snakker om. Og enda flere ber om. Vekkelse. Det er for mange selve «driveren» i menighetslivet. Dette håpet om at Gud vil sende en vekkelse som ryster by og land.
«- Hva tror du om vekkelse i vår tid?»
Jeg forstod godt hvorfor det var et viktig spørsmål. Altfor mange gode kristne står på i tjeneste fordi de venter på vekkelse. Det er derfor de holder på. Derfor gir de rikt av sine midler til menigheten. Derfor bruker de all ledig tid til menighetsarbeid. Det er mange som ber fordi de håper og forventer vekkelse. Det er motivasjonen deres. Spørsmålet til Balder var egentlig et spørsmål om det er rett motivasjon. Hvordan det skal skje er det ikke så mange som tenker på. Det er Gud som skal sende vekkelse. Ved et Guds under skal plutselig tusenvis av mennesker våkne opp og lengte så dypt etter Gud at de oppsøker nærmeste menighet.
Vi har lett for å gi oss av med drømmerenes håp om vekkelse. Et håp fjernt fra virkeligheten. Hvordan kom vekkelsen til Jerusalem. Gud sendte Den Hellige Ånd. Kraftige ytre manifestasjoner. En kraftig lyd som av stormvær. Alle i Jerusalem hørte dette. De 120 disiplene talte språk som alle de tilreisende forstod. Alle de som samlet seg fordi de hørte den ytre manifestasjonen. Deretter talte Peter evangeliet. Og de stakk dem i hjertet. Såpass vondt gjorde dette stikket at de måtte få vite hva de skulle gjøre. Evangeliet stikker mennesket i hjertet. Vekkelse kommer ikke ut av ingenting. Vekkelse kommer i det Gud mektig griper inn i verden. I det menigheten forkynner evangeliet i Guds time. I det folket vender om og døper seg, får tilgivelse og Den Hellige Ånds gave. Da har vi vekkelse.
Vi håper det skal skje igjen. Det Gud gjorde på pinsedag hadde Gud talt om til profeten Joel. Har vi noe ord om vekkelse nå like før Jesus kommer igjen?
«- Jeg ser ingen vekkelse som kommer nå i vår tid», svarte jeg. Samtidig måtte jeg supplere:
«- I vårt land eller i vesten. Jordsmonnet er svært dårlig. Det minner om ørken eller isøde. Vi kan så og så – men det virker ikke å hjelpe. Det er lite som gror i en ørken eller i et isøde». Jeg måtte si mer om dette.
«- Likevel så er det store vekkelser også i dag. På hundre år har Afrika gått fra 9 millioner kristne til over 650 millioner kristne. En fantastisk vekkelse». «- Og: Kinas fattige opplever vekkelse.» Men det er ikke en vekkelse som «detter i hodet» på dem. De opplever både forfølgelse og trengsel. Vekkelsen i Wales er derfor ekstraordinær. Det er ikke slik Gud vanligvis gjør det… Jeg sa ikke alt dette. Jeg tenkte det var viktigere å komme til det som var mitt hoved poeng. Det var jo det jeg også trodde var viktig for Balder.
«- Vekkelse er feil motivasjon for å tjene i menigheten. Jeg vil gjerne ha det – men det er ikke derfor jeg er Kristi tjener. Jeg tror på vekkelse i det Gud griper hjertet til mennesker. Det skjer i det evangeliet forkynnes.» Nå hadde jeg sagt nok. Balder forstod selvsagt poenget.
«- Du har selvsagt helt rett. Jeg måtte bare høre det. Vi trenger virkelig vekkelse. For at familiene skal bli frelst. For at landet skal styres på en god måte. For at vi skal ha Gudelige og gode og lover.
Så vist trenger vi vekkelse.» Balder hadde sagt uvanlig mye. Han måtte bare understreke det jeg hadde sagt. Med egne ord. Derfor fortsatte han:
«- Det er Kristus vi tjener.» «Motivasjonen er kjærligheten til Guds sønn og oppriktig Gudsfrykt.» Balder bare hang på neste setning. Nærmest som en bi-setning. Men den sa alt og var mer en bekjennelse.
«- Jeg tjener Kristus ikke for å oppnå noe annet enn å gjøre Guds vilje. Resultatene overlater jeg helt og fullt til Gud.» «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.» Joh. 15:5
«- Takk.» Han reiste seg. Håndhilste varmt og gikk. Jeg kjente en herlig glede i hjertet. Det var godt å snakke med Balder. Han snakket klokt om Gud, det himmelske og det åndelige. Salig var det.
Du kjem ikkje utanom Jesus.
Han livet og sanninga er,
Eit fyrlys på nattsvarte fjorden,
Den veg som til paradis ber.
So gjev då ditt hjarta til Jesus,
Sitt liv han for deg gav eingong.
Om vegen er smal, han deg fører
Til æveleg sæla og song.
Trygve Bjerkrheim 1957