«Dette evangelium har Gud på forhånd gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter, …» Rom. 1:2
Gud har på forhånd gitt løfte om dette evangeliet. Det evangeliet som Paulus forkynte var ikke noe nytt. Det har ikke vært skjult og gjemt eller noe som plutselig og uventet dukket opp. Det var ikke slik at historiens gang tok en helt uventet og brå vending. Det Gud gjør er ikke uforutsigbart. Tvert imot. De som søkte og studerte de jødiske skriftene viste utmerket godt at dette evangeliet var forutsagt. Gud hadde talt ut ved sine profeter at det var dette han ville gjøre. Gud hadde gitt løfte om de gode nyhetene lenge før de hendte. Gjennom Jesaja proklamerer Gud hvordan han handler: «Jeg kunngjør fra først av de siste ting, forutsier det som ikke har hendt. Jeg sier: «Min plan skal bli fullført, og alt jeg vil, det gjør jeg.» Jesaja 46:10
«…alt jeg vil, det gjør jeg.» Og Gud forutsier alt det han vil gjøre. Gud er helt igjennom åpen og rederlig på hva som er hans plan. Ingen eller ingenting kan hindre Gud i å gjennomføre denne planen. Jesaja levde ca 700 år f. Kr. I det vi vet og forstår at Gud alltid kunngjør sin plan, det han vil gjøre, så må vi også skyte inn at Gud har en mengde løfter som enda ikke er oppfylt. Det er ikke slik at ved Jesu første komme for 2000 år siden var hele Guds plan oppfylt. Nei, det er nok slik at skriften taler om enda mange store ting som Gud har sagt at han vil gjøre. Og denne vissheten har vi ut fra Guds eget ord – bibelen. Det er ut fra skriften vi kan forstå og se hva Gud vil gjøre i fremtiden.
Paulus peker på at det som hendte i hans samtid, var noe Gud hadde gitt løfte om. Evangeliet er de gode nyhetene om Guds frelse for menneskene. Og denne Guds frelse er personifisert. Det er et menneske som er Guds frelse. Det er et navn vi kan frelses ved og det er navnet Jesus Kristus. Men mennesket Jesus Kristus var og er Guds sønn fra evighet av.
Hvor skinner evangeliets lys første gang i skriften?
Første gang Gud forutsier sin plan og hva han vil gjøre er rett etter syndefallet. Adam var skapt i Guds bilde. Det er flere ting med Adam og Eva som er unikt for kun dem. Av Lukas omtales Adam som Guds sønn (Luk. 3:38). Adam fikk også sønnen Set. Set omtales derimot ikke som Guds sønn. Set er Adams sønn. Det står hvordan Gud skapte Adam: «Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.» 1. Mos. 2:7. Derfor er Adam også Guds sønn. Han er skapt direkte av Gud. Set derimot er Adams sønn.
Gud så at det var ikke godt for mennesket å være alene. Derfor ville Gud gi en medhjelper og Eva ble formet av Adams ribb-ben. Gud lot det komme en søvn over Adam. Så formet han Eva. I dagens oversettelse står det at Gud bygde en kvinne. Begge er altså skapt, formet og bygd av Gud i Guds eget bilde. Det betyr at mennesket er et fysisk bilde av Gud som er ånd. Men mennesket er ikke gud. Det er noen som forvrenger Guds ord og prøver å føre mennesker til tro på at vi er guder. Det er kjetteri. Gud skapte mennesket, ikke til å være eller bli guder. Gud skapte mennesket til å være menneske. Men mennesket er skapt i Guds bilde.
Evangeliet som Gud forut har gitt løfte om, ble første gang bekjentgjort av Gud Herren selv, direkte til Adam og Eva. Gud talte ut løftet om evangeliet, som Paulus forkynte, i samme stund som han iverksatte dommen over Adam og Eva sin synd. Det var til Adam Gud gav befalingen: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» 1. Mos. 2:16. Påbudet var klart og tydelig. Ikke var det vanskelig å forstå. Heller ikke var det et krevende språk eller noe mystisk over det. Det var klar tale. Og konsekvensen for overtredelse var også kunngjort. Gjør du det skal du dø. Det lærer oss to viktige ting om Gud. For det første: Gud taler tydelig og klart og for det andre så klargjør Gud også konsekvensene.
Adam og Eva brøt Guds ene påbud og Guds dom falt over dem; de skulle dø. Gud lukket hagen, jorden ble underlagt forbannelsen men løfte om frelse ble gitt i samme stund. Frelse ble proklamert i det Gud avsier dommen over slangen:
«Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» 1. Mos. 3:15. Gud satte fiendeskap mellom slangen, som er Satan og kvinnen og hennes ætt som er mennesket. Menneskeslekten skal altså knuse Satans hode og Satan skal knuse ættens hel. Umiddelbart etter syndefallet og i det Gud iverksetter dommen kommer også budskapet om en kommende frelse. Det er den første profetien om en kommende frelse! Guds ord gir en forutsigelse om en kommende frelse og et kommende evangelium samtidig som syndens konsekvener rammer!
Hva mistet Adam, Eva og menneskeslekten i syndefallet? Svaret er vel samfunnet med Gud Herren. I det dagen ble sval kom Gud inn i hagen. Adam og Eva var sammen med Gud og snakket med Gud. Etter syndefallet gjemte de seg. De døde åndelig. Og etter 930 år døde også Adam fysisk. Før syndefloden må jorden ha vært ganske forskjellig fra idag. Adam, som hadde opplevd samfunnet med Gud, talt med Gud og kjente Gud. Han levde mens menneskene formerte seg og bredte seg ut over jorden. Det gikk omtrent 1656 år før Gud lot den daværende verden gå under i syndefloden. Adam var der i 930 år og kunne vitne om Gud Herren! Etter ytterligere 700 år hadde synden pervertert mennesket så dramatisk at det ikke var noe godt igjen i mennesket. Kun Noah fant nåde hos Gud. Ondskapen hos mennesket smertet Gud så kraftig at Gud Herren i denne situasjonen angret på å ha skapt mennesket.
I arken som Noah fikk befaling om å bygge ble åtte mennesker frelst sammen med jordens dyr. Så går det 367 år og Gud Herren finner Abraham. Nå blir Guds ord til Adam og Eva enda klarere og i 1. Mosebok 12:3 står det: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
Paulus forkynte Guds evangelium om nåde og frelse. Guds ord til Abraham, som levde ca 2000 år før Kristus, gav mer lys over det evangeliet som skulle komme. Gud åpenbarer det han vil gjøre i god tid før Han lar det skje.
Jeg takker Gud, min kristen tro
Den så kjært et stykke,
All tid jeg skal i verden bo,
Er den mitt hjertes smykke
Og gjemt som arvegull i skrin,
Til selv han kommer, Herren min,
Da lyser opp min lykke.
Magnus Brostrup Landstad 1861