«For jeg skammer meg ikke over evangeliet.» Rom. 1:16
Hvorfor skulle Paulus skamme seg over evangeliet? Hvorfor kommer den tanken overhode opp? I det et budskap, politisk eller religiøst, møter avvisning, latterliggjøring og spot vil det også ha potensiale til å skape skamfølelse. Generelt oppstår skam i det mine handlinger og det jeg står for bryter med samfunnets idealer, normer og forventninger.
Hvorfor nevner Paulus skam? I antikken var det utbredt avgudsdyrkelse. Alle gudene, om de var kvinner eller menn, var mektige og kraftfulle. Jupiter var for romerene gudenes konge. Optimus Maximus. Hos grekerene het denne guden Zevs. Artimes var datter til Zevs som ble gjennspeilet hos romerene som gudinnen Diana. Datter til Jupiter. Disse ble hyllet og tilbed for sin kraft og storhet. Fremfor alt viser vel dette oss hvordan mennesket vil at gud og gudene skal være. Gudebilder skapt etter menneskers behov og lyst.
Hva er det Paulus forkynner. Evangeliet. Jesus Kristus, Guds sønn, som blir menneske. Fattig, avvist og forfulgt. En slik Gud vil ikke mennesker ha. Selv om alt han gjorde var godt. «…hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.» Apg. 10:38. Det manglet ikke på kraft og kraftfulle gjerninger. Det manglet heller ikke visdomstale. Folket var slått av undring over Hans lære. Men Han var ikke det verden og menneskene ville ha. «Han kom til sitt eget men hans egne tok ikke imot ham.» Joh. 1:11
Vi vil ha en rik Gud. En mektig Gud. En Gud som kan være Konge over oss. Bygge en mektig nasjon og lede hele den globale landsbyen inn i utopia. Velferd til alle. Rrettferdig fordeling. En frelser som kan samle oss til fred og en grønn fremtid. Gud må jo være en sterk autoritet som utøver makt, ikke en tjener! Vi vil ikke ha en Gud som forkynner omvendelse og frelse fra synd. Vi vil ha en gud som godtar oss som vi er. En gud som kan løfte oss opp i storhet og makt. Som kan gi oss et stort navn på jorden. Som er veldig og fryktelig. Zevs, Jupiter eller Afrodite. Gud for styrke og for seksuell frihet. En gud som passer meg.
Jesus var fattig. Han helbredet syke. Han så mennesket – ikke rikdom, makt eller status. Jesus var ikke opptatt av verdens maktstrukturer eller politikk. Heller ikke økonomi. Han bare advarte mot farene ved mammon. Jesus gjorde vel mot alle over alt alltid. Han søkte ikke innpass hos eliten, maktmenneskene eller i datidens politikk. Han menget seg ikke med konger, keisere eller fyrster. Tvert imot. På alle måter avviste han denne verden. «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.» Joh. 8:23. Hvilken provokasjon! Og så vet vi at han som var – ER også i dag!
Avvist og foraktet – men tusenvis av mennesker fulgte ham. Hva skjer! Menneskesønnen, Guds sønn, overgis til ugudelige menneskers hender. Han fornedres. Piskes, slås og hånes så nedrig som bare mennesker i sin ondskap kan. Til slutt korsfestes han, naken og forslått. Guds sønn. Frelseren. Korsfestelse var en så fryktelig og skamfull død at det var forbudt å korsfeste enhver romersk borger. Det var vel derfor Paulus selv, i år 67, ble halshugget. Han var romersk borger. Dette er vår Frelser. En som blir avvist, foraktet og ble korsfestet. Han er Gud og gudesønnen. Han er den som er gitt all makt i himmelen og på jorden.
Å forkynne Jesus Kristus korsfestet var – og er – et anstøt for jødene. For grekerene var – og er – det dårskap. Hvilken gud er dette? En gud som lar seg korsfeste, spotte og hånes? Hvor tåpelig. En slik gud trenger vi ikke… I møte med jødisk og gresk kultur vill evangeliet alltid ha potensiale til å bringe skam.
For oss som lever i dag er det annerledes. Korsfestelsens lidelse er bare et fjernt historisk bilde. I vår materialistiske verden forsøkes kristne å bli skambelagt av andre årsaker. Skapelsen og livet forklares og forstås ikke ut fra bibelsens åpenbaring. Nå er det menneskets viten som løftes opp og er avgjørende. Miraklene, tegnene og underene blir enten forsøkt forklart naturlig eller avvist som eventyr. Å tro at Gud griper inn over naturlovene er for mange en umulig tro. Men å tro på Gud og Guds åpenbaring er jo nettopp den frelsende tro. Gud er på tronen og han råder i dag som i går og også i morgen. For Gud er alt mulig!
Den som forkynner evangeliet og Guds rike i dag – må tåle å bli skambelagt! Verden og flertallet vil alltid avvise evangeliet og Guds rike. Evangeliet treffer heller ikke idag samfunnets idealer og forventninger. Men Paulus avviser et hvert forsøk på å bli skambelagt. «Jeg skammer meg ikke…». Han hamrer det fast. Paulus godtar ikke, han nekter å ta imot, eller å akseptere den skam som søkes å bli lagt på ham. Han «blåser» av det. Rister det av seg. Har skjoldet oppe så det ikke treffer ham. «Jeg skammer meg ikke over evangeliet». Det skal være vår innstilling. La oss være kry av evangeliet. La oss være stolte av vår Frelser! Det jeg tror på er jeg fullt overbevist om! Og det skal jeg holde fast på helt til jeg er hjemme hos min Mester!
Evangeliet står trygt som historiske hendelser. Vi kan tidfeste det meste. Vi vet hvor i verden det har skjedd. Vi kan besøke stedene. Jesus Kristus kom inn i denne verden. Han åpnet og lærte oss veien til Gud. Han døde på korset og stod opp igjen. Så vet vi at Jesus Kristus skal komme igjen! Han tror vi på. Han følger vi. Han lever vi for! Og rikdommen er idag og nå – samfunnet med Kristus: «… Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt. 28:20
Jeg gikk til nådens rike bord
i dag og hørte Herrens ord,
og sjelen sanket føde.
Gud gi min tro må vokse så
at frukten ikke savnes må
når jeg for ham skal møte,
som for oss alle døde!
Johan Nordahl Brun 1786