Del 3 av 11
Profetordet er først og fremst gitt oss for å forstå det som skjer – når det skjer. Fordi jeg har Guds ord vil jeg kjenne igjen antikrist når han kommer. Jeg vil kunne peke på dyret og si at dette er Satans forførende makt i verden. Jeg vil kunne advare mot dyrets merke og avsløre når dyret fra jorden står frem. Jeg vil vite at denne prøvens tid kun varer en kort tid. Gud gir oss løfte om at trengselen skal være innesluttet i syv år. Så skjer det viktigste av alt. Det store vi venter på. Jesus Kristus kommer i stor makt og herlighet. Hans rike vil bryte frem over jorden. Profetiene vil hjelpe oss med å forstå det som skjer og hindre oss i å bli forført. Enda viktigere! Profetordet gir oss håp. Trengselstiden vil ta slutt. Herren kommer og Han vil regjere i 1000 år. Det er vårt håp.
Derfor vil alltid profetordet være klart og tydelig for oss når det skjer.
Profetiene danner jo et bilde, en forståelse hos oss, om hva som skal skje i tider som kommer. Vi nærmest venter på at hendelser kommer som forutsagt. Jesus sa at det skulle være krig og rykter om krig. Slik er det i dag. Jesus sa at det skulle være jordskjelv. Det er det stadig og det skal øke på. Hav og brenning skal bruse. Stormer, orkaner og tsunamier. Kristne skal hates av alle og forfølgelsen av kristne vil bli mer og mer utbredt. Det vil bli frafallstid. I vesten ser vi dette frafallet fullt ut. Kirker blir pubber. Menigheter legges ned. Troen må være privat og det blir sett på som støtende om den uttrykkes offentlig. Like fullt skal alle folkeslag nås med evangeliet. Israel, kalt den profetiske klokke, samler jødene fra hele verden. Vi ser tegnene og at det går mot slutten.
Er vi på terskelen til tildsalderens ende? Den kommende syv-årige trengselstid? Kanskje. Det er ikke urimelig å tro det. Jeg sier det med visshet om at gode oppriktige kristne i tidligere tider har tatt feil. Like fullt mener jeg det er troverdig. Vi står foran trengselstiden og dermed vet vi at vi også står foran Jesu komme. Det mangler bare en katastrofe som samler verden politisk. Da vil dragen reise opp dyret fra havet og trengselstiden er over oss.
La oss prøve et scenario. Hva må hende i verden om vi står på terskelen til dyrets rike? Altså, når går fødselsveene over til å bli selve fødselen? Kan vi i det hele tatt forutse hendelser som ligger frem i tid ut fra profetordet? Ja er vi sikre på tiden vi lever i så kan vi det. Imidlertid må det alltid være rom for at det kan bli feil, upresist og unyansert.
Hva markerer starten på trengselstiden, de siste syv år i denne tidsalder? Det begynner i det himmelske. Vi leser i kap. 12 i åpenbarinsboken at Satan og hans demoner kastes ut av himmelen og ned på jorden. “Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.”
Denne hendelsen som skjer i det himmelske kan være begynnelsen på trengselstiden. De siste syv årene. Draken manifisterer seg ikke sanselig men er den sataniske åndsmakten. Denne kastes ut av det himmelske og ned på jorden. Han og hans demoner er fortsatt en åndsmakt uten noen skikkelse. Han vet han kun har kort tid igjen. Han vet han har tapt men kjemper likevel til siste slutt. Han er rasende vred. Ve jorden!
Hva gjør djevelen, Satan eller dragen som han kalles i Åpenbaringen 12? Han går etter kvinnen.
Hvem er kvinnen i Åpenbaringen 12? Noen sier Israel, andre menigheten. Begge deler er litt for firkantet. Kvinnen er menneskeslekten Gud vedkjenner seg. Noah, Abraham, Moses, Israel, menigheten… Kvinnens sæd skal knuse slangens hode! Presser vi bildet av kvinnen til å bli Israel eller menigheten går det ikke i hop med teksten. Vi kan forstå det slik at Gud lar det være en “tråd”, kvinnen, Noah, Abraham, Israel, menigheten, i menneskeslekten som får nåde til å bære frem Guds verk helt til alt er fullbragt etter Guds vilje. Dette er en mer utfyllende og korrekt måte å forstå kvinnen i Åpenbaringen 12.