«…la meg få høre at dere holder stand i én Ånd og med samme sinn kjemper for troen på evangeliet.» Fil. 1:27-28.
La meg få høre, sier Paulus, at dere holder stand. Og det er to ting vi kristne skal holde stand i. Det første er at vi i en Ånd og med samme sinn, altså i enhet, holder stand. Deretter er det at vi i den enheten holder stand i kampen for troen på evangeliet. Vi kjemper altså ikke bare for evangeliet – men vi kjemper for troen på evangeliet. Vi holder evangeliet for å være sant, dyrebart og uvurderlig kostbart. Det er ikke noe vi leker eller underholder oss med.
Nå er ikke situasjonen slik overalt i kristenheten eller i menigheter at vi står sammen i en Ånd og i samme sinn. Vi bommer litt på det. Det bør vi omvende oss fra. Selv om det ser mørkt ut med all splid og splittelser så bli ikke motløs og gi ikke opp. Guds rikes fremgang er alltid som Davids kamp mot Goliat. Selv et lite stearinlys fortrenger jo nattens mørke på sitt sted. Det som er umulig for oss er selvsagt lett mulig for Gud. Vi skal stå sammen vi som tror, for Ånden vi er frelst ved er den samme for alle frelste. Og troen kommer av samme Guds Ord. Her er det ikke flere bøker. Vi har den samme boken med de samme ordene og disse ordene kløver marg og ben, ånd og sjel for den som hører.
Vi skal altså kjempe for troen på evangeliet. I en Ånd og med samme sinn. Skal vi kjempe må vi vite hva vi tror på. Hva er evangeliet? For å svare enkelt er det best å la skrift forklare skrift og Joh. 3:16-17 sammenfatter kanskje evangeliet klarest. Og det er også Jesu eget ord: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
I disse versene stråler Guds kjærlighet frem til en fallen og formørket verden. Gud gir sin sønn for verden. Og Den Hellige Ånd understreker at Kristus er Guds eneste sønn. Gud har gitt oss det mest dyrebare Han kunne for å frembringe frelse for oss. Jesus, som er fra evighet av, er det Guds lam som bar bort verdens synd. (Joh. 1:29). Prisen er betalt for våre og verdens synder. Ved Kristus forlikte Gud verden med seg selv og han tilregner dem ikke lenger deres overtredelser. (2. Kor. 5:19.). Våre synder og all verdens synder har Kristus betalt prisen for. Verden er forlikt med Gud! Det er fantastiske nyheter! Gud var villig til å gi det største offer for å frelse menneske og verden fra fortapelse. Hva drev Gud til å gjøre det? Kjærlighet. Hva gjorde Jesus Kristus villig til å gjøre det? Kjærlighet.
Så langt bra, men det er ikke hele evangeliet. For hvordan frelses mennesket? En og En. Det er individet som kan ta imot budskapet og tro. I Kristus blir vi forlikt med Gud – det er frelsen. «…for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv». Overalt hvor evangeliet forkynnes kommer det et stort spørsmål i menneskets hjerte: Tror jeg på evangeliet? Tror jeg på Jesus Kristus? Evangeliet vil alltid sette enkeltmenneske på valg. Evangeliet er konfronterende og vil gi mennesker en indre brytning og kamp. Får Den Hellige Ånd og Ordet overbevist meg om at det er sant – da er jeg ved den trange porten. Da er jeg ved starten på den smale veien. Og da åpner Guds rike seg for meg. Da kan jeg ta imot Frelseren, da omvender jeg meg og døper meg. Så får jeg syndenes tilgivelse og Den Hellige Ånds gave. (Apg. 2:38) Jeg er ved evangeliet blitt et Guds barn.
Vender jeg ryggen til evangeliet og Kristus, da forblir jeg i min fortapte stilling. Menneskets utgangspunkt er slik sett elendig. Vi er alle syndere og en livsvandring uten Jesus Kristus fører til evig fortapelse. Vårt behov for frelse er så stort at Gud gav det gjeveste han kunne for å gi oss frelse. Vår håpløse stilling er det umulig for oss å gjøre noe med. Det er utenfor menneskelig makt. Det er kun et navn vi kan frelses ved og det er Jesus Kristus. «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær!» Jes. 55:6. Evangeliet er Ordet om Guds kjærlighet og frelsen ved tro. Det er også ordet om en fortapelse mennesker må bestebe seg på å unnfly. Så står det urokkelig fast: Den som tror på Jesus Kristus går ikke fortapt.
Vers 17 understreker at det er tale om frelse. Ikke dom. Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden. Gud sendte sin sønn til verden for at verden skulle bli frelst ved Ham. Mens vers 16 viser oss nødvendigheten av personlig tro på Jesus Kristus så klargjør vers 17 at Jesus Kristus kom for å frelse. Ikke for å dømme. Vi lever ikke i dommens tidsalder. Vi lever i nådens tidsalder.
Tror vi på evangeliet da lever vi evangeliet. En uvirksom tro, en tro uten handling, en tro uten noen konsekvens i levd liv er det Jakob kaller for en død tro. Den er helt og fullstendig unytting. «Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro.» Jakob 2:18. Troen på Jesus Kristus er livsforvandlende. Vi finner at troen på Kristus som frelser – den samme troen fører oss inn i ferdiglagte gjerninger.
La oss kjempe for troen på evangeliet. Det er Guds gode nyheter til alle mennesker.
Syng evangeliet om Jesus
Så enkelt og varmt du formår,
Syng om den rensende kilde
Som åpen for alle står!
Syng evangeliet om Jesus!
Det fjerner bekymring og nød.
Syng om det blod som har runnet
Og frelser fra synd og død!
Philip Phillips omkring 1870