Romerbrevet 4:17-18:
«Han (Abraham) er jo far til oss alle, 17 slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk. I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og byr det som ikke er, å bli til. 18 Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli.»
«Han er jo far for oss alle,…» Nå er det ikke naturlig for oss å tenke på Abraham som vår far. Gud er jo vår far. I tillegg har vi en kjødelig far. Nå gjør altså Paulus det klart for oss at vi har enda en far. Abraham. Om ikke annet så forstår vi jo at begrepet far i bibelsk term er mer enn den nytte vi gjør av ordet i daglig tale.
Vår jordiske far er vår kjødelige avstamming. Gud er vår far, skaper og opprettholder av alle ting. Abraham relaterte til Gud i tro. I det vi gjør som Abraham, relaterer til Gud i tro, er vi altså barn av Abraham. Abraham er far for alle som blir rettferdiggjort ved tro. Så hva vil det si å tro Gud? Eller hvordan trodde Abraham?
Er jeg barn av Abraham, rettferdiggjort ved tro, blir spørsmålet: Hvordan kan det skje? Det skiller 4000 år mellom oss. Gud Herren har heller ikke talt til meg slik som han talte til Abraham. Troen vår grunner på to ting. 1. Vi tror på åpenbaringsordet, bibelen. På skriften som forkynner evangeliet. Vår tro på Gud og vårt liv i tro er altså fundamentert på skriften. 2. Den Hellige Ånd gir Ordet liv og vi kobler på bibelens ord i tro. Vi tror kort og godt på Guds ord levendegjort av Den Hellige Ånd. Jesus sa: «Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere.» Johannes 14:18. Sannhetens Ånd, Den Hellige Ånd eller Talsmannen blir hos oss for alltid.
Hebreerbrevet 1:1-2 forteller oss: «Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen.» Gud talte til fedrene gjennom profetene. Nå i de siste tider har Gud talt til oss gjennom Sønnen. Slik taler Gud til oss idag. Gjennom Ordet levendegjort av Den Hellige Ånd.
Å tro Gud, slik som Abraham trodde Gud, er for oss å tro Guds sønn. Ikke bare ordet og læren men også gjerningene. Mesterns liv. Vi tror på hele hans vesen slik det åpenbarer seg for oss gjennom bibelen. Da er det viktig at vi ikke trekker noe fra eller legger noe til. Abraham holdt seg til Guds tiltale. På bibelens siste sider advarer Johannes oss: «Om noen legger noe til, …» «og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok,…» Åp. 22:18-19. Vi kan ikke trekke fra eller legge til noe hverken i Åpenbaringsboken eller bibelen uten at det får store konsekvenser.
Troen må være ren. Det forblir den om vi enkelt og enfoldig holder oss til Guds ord. Er troen ren blir også livet rent. Og en ren tro er ublandet med menneskelig ønsketenkning. Det var ikke gode velmenende ønsker Abraham trodde på. Det var Guds uttalte ord og løfter. Og Paulus konkretiserer kort hva og hvem Abraham trodde på. «…den Gud som gjør døde levende» og den Gud som «…byr det som ikke er til, å bli til.»
Tror vi, som Abraham, på den Gud som gjør døde levende? Ja tror vi på evangeliet da gjør vi jo nettopp det. For Kristus døde for verdens synd, men døden kunne ikke holde på ham! (Apg. 2:24). Gud Fader reiste ham opp igjen tredje dagen. Og så tror vi på de dødes oppstandelse. Hvorfor? Jo fordi Guds ord forkynner det. Abraham trodde også det da Gud satte ham på prøve og befalte ham å ofre Isak. Det står i Hebreerbrevet: «Han (Abraham) regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde. Derfor fikk han jo sønnen tilbake – i dette ligger et forbilde.» Heb. 11:19. Vi tror som Abraham på den Gud som vekker opp døde.
Abrahams kjente Gud Herren som den som «…byr det som ikke er til, å bli til.» Og det er jo slik vi også kjenner Gud. Han skapte universet og fylte det med sin herlighet. Han talte ordet, byder, og så skjer det. Men Abraham kjente nok Gud i dette enda mer konkret. For han som var barnløs skulle på Guds løfte bli mange. «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli.» 1. Mos. 15:5. Gud kalte på en ætt og en slekt som ikke fantes. Gud bød at slekten som ikke var til skulle bli til.
Den slekten følger ikke bare den kjødelige linjen gjennom Isak. Det gjorde den frem til Kristus. Nå er slekten fra alle folkeslag og Abraham er far til alle som Gud rettferdiggjør på grunn av troen. Guds ord til Abraham er nå langt på vei oppfylt. Slekten er blitt en mengde folk som ikke kan telles.
Og slik kjenner vi også Gud. For mange har vært langt, langt borte. Vi var døde for Gud i vår vantro. Nå er vi levende og kalt til et troens liv i Kristus. Vi som ikke var Guds barn er blitt Guds barn. Vi tror Gud! Det gjør vi også når alt menneskelig håp er ute. For vi vet, med troens visshet, at Guds ord står fast. Han som gjør døde levende og byr det som ikke er til, å bli til.
Takk, o Gud, for dette møte,
Takk for nådens dyre kall,
Takk for frelsens morgenrøde
Over dødens skyggedal!
Takk for hvert et folk du fant,
Takk for hver en sjel du vant!
La òg meg når jeg skal fare,
Samles med den frelste skare!
Wilhelm Friman Koren 1890