«Den som gjør et arbeid, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror. Slik priser også David et menneske salig når Gud tilregner det rettferdighet uten at det har noen gjerninger: Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner synd.» Rom. 4:4-8.
Det er noen fantastisk frigjørende bibelvers. «… de som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig». «… Gud tilregner det (mennesket) rettferdighet uten at det har noen gjerninger». «Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult» og «Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd». Dette er nådeord fra Paulus!
Tenk å være blant dem som Herren ikke tilregner synd. Tenk å få være blant dem som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Hvem gjelder det for? De som tror på Ham – Jesus Kristus! Vi tror på Gud Fader, vi tror på sønnen Jesus Kristus og vi tror på Den Hellige Ånd. Vi tror på Ham! Vi tror både på det han har gjort, det han gjør og det han vil gjøre. Og vi tror på Hans ord. Jeg vet ikke om noe bedre bilde, av en som finner nåde og blir rettferdiggjort av tro, enn røveren på korset.
En forbryter. Og etter egen bekjennelse fikk han det han fortjente. Vi vet ikke hvilke fryktelige handlinger denne mannen hadde gjort seg skyldig i. Drap, voldtekt, tjuveri eller gudsbespottelse. At han hang der av kun politisk oppviglere er vanskelig å tenke seg ut fra ordene: «For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort.» Lukas 23:41. Dette er ærlige og innsiktsfulle ord fra en lovbryter og kriminell. Det han fikk var korsets dom. Og korset er ytterst nedverdigende. Deretter er det stor lidelse. Og til sist er det døden. Den som henger på et kors er ferdig.
Røveren bekjente sannheten om sitt liv. «- Jeg får igjen etter det jeg har gjort, dommen er rettferdig». Så langt er det ikke frelsende tro. Men det er nødvendig selvinnsikt og en nødvendig dom over eget liv. Heldigvis sa røveren mer: «Men han har ikke gjort noe galt.» Og han så bad han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Luk. 23:41-42.
Dette er tro! Spontan tro og overbevisning i hjertet. Bekjent til Jesus Kristus! Og vi kan lett overse hvor stor røverens bekjennelse av tro er. For den er kolossal. Tenk at røveren var sikker i sin sak. «Han har ikke gjort noe galt.» Jesus er uskyldig – i motsetning til meg.» Men enda større er det neste han sier: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Dette er bekjennende tro på evangeliet. Røveren visste at Jesus ikke døde for evig på korset, men at han ville bli reist opp til konge i Guds evige rike. Røveren ba en indirekte bønn om frelse i sin bekjennelse. Han rettet sitt håp til Jesus Kristus – en mann som hang på et kors for å dø. Og det er det som gjør troen kolossal. Han så frelsen i en mann som hang på korset. Akkurat som han selv. Røveren hadde ikke det synlige for øye men det usynlige. Det åndelige, for mannen var Jesus Kristus, Guds sønn.
Hva svarte Jesus? Sa han: «Du er ikke døpt!» Eller: «Hele livet har du gjort ugang og ødelagt for din neste og nå skal du liksom flykte fra din fortjente straff». Tenker vi sånn er vi kjødelige og verdslige! Jesu ord er derimot fantastiske og gir håp for alle som tror – uansett liv og situasjon: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg til paradis.» Luk. 23:43. Denne røveren har nok, på tross av korsets uutholdelige smerte, kjent seg salig ved Jesu ord. Ja han måtte inn i døden. Men der hadde Jesus alt vært og nøklene til dødsriket hører Herren til. Fra korset går veien først til døden og så ble han med Jesus Kristus til paradis. Jesus snudde opp ned på røveren og gjorde hans sikre død og fortapelse til evig liv.
Alt fordi han trodde på Jesus Kristus. Han bekjente troen og han bad forsiktig: «Jesus, husk på meg!»
Gud erklærer den som tror på ham til å være rettferdig! Er vi salige? Har vi denne himmelske freden i hjertet? Kjenner vi den himmelske gleden over å være Guds barn? Paulus minner oss om at vi er salige. Og det er vi fordi Herren ikke tilregner oss synd. Han erklærer oss rettferdig. Og alt er av og ved troen på Ham, Jesus Kristus, vår Frelser!
Jeg trenger fram på troens vei,
Mot løftets høyland drages jeg,
Min bønn og lengsel er hver stund:
Sett, Gud, min fot på høy’re grunn!
Gud, løft meg opp og la meg få
På lyse løfters høyland stå
I tro på nådens kraft hver stund.
Sett du min fot på høy’re grunn!
Blir lang og tung og bratt min vei,
En sikker fører trenger jeg.
Så led meg du hver dag og stund,
Til frelst jeg står på himlens grunn!
Johnson Oatman jr. 1838