Kap: 3:9-18
«Hva skal vi da si til dette? Står saken bedre for oss jøder enn for andre? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under syndens makt. For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Det finnes ikke én som er forstandig, ikke én som søker Gud. Alle er kommet på avveier, alle er fordervet, det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. Deres strupe er som en åpen grav, de har falske ord på tungen, under leppene har de ormegift, i munnen forbannelser og harde ord. De er raske på foten når de vil utøse blod, ødeleggelse og elendighet følger i deres spor. Fredens vei kjenner de ikke, og frykt for Gud vet de ikke av.»
Har vi ikke fått det med oss ved lesing av GT og evangeliene, så gjør Paulus det nå helt klart. Alle mennesker, jøder og hedninger er under syndens makt. Paulus understreker det ettertrykkelig. Det finnnes ikke en rettferdig, ikke en forstandig og ikke en som søker Gud. Deretter går han over til å si alle. Alle er under syndens makt, alle er kommet på avveier og alle er fordervet. Etter dette avsnittet er det ikke mulig for noe menneske å være egenrettferdig. Skriften utelukker det. Både den ene og oss alle er syndere. Innfor Gud er vi skyldige. Vi fortjener døden og dommen. Dette er hva skriften, Guds ord og apostlene lærer om menneskets stilling innfor Gud. Vi er definitivt syndere alle sammen. Dette er det falne mennesket eller arvesynden.
Så beskriver Paulus syndens menneske i fri utfoldelse. Ingen gjør det gode, falske ord på tungen, ormegift under leppene, forbannelser og harde ord. Alt dette hører synden til. Og han fortsetter med å beskrive mennesket; ivrige etter å utøse blod, ødeleggelse og elendighet. Fredens vei og frykt for Gud vet de ikke av.
Det er lett å høre protestene. Hva med Florence Nightingale, Nelson Mandela, mor Teresa og Mahatma Gandhi? Vist har det vært, og er også i dag, gode og velmenende mennesker. Mennesker som gjør mye ekstraordinært for andre. De gir av sitt eget liv for å hjelpe andre. Og målt opp mot våre egne liv kan vi ikke la være å bli imponert. Og det er nettopp det. Hva måler vi mennesker oss etter? Svaret er nok at vi ofte måler oss selv mot hverandre. Da blir jeg et bedre menneske enn en morder, men mor Teresa når jeg ikke til knærne. Det er bare det at dette er ikke Guds mål. Gud har ikke bestemt seg for at 20 % av de beste menneskene skal få komme inn i Guds rike. Nei. Etter Guds standard er vi alle skyldige til dom. Selv de beste og edleste.
Og. Heldigvis er ikke syndens menneske i fri utfoldelse. Enda. Mennesket er underlagt visse restriksjoner. Som barn er vi underlagt våre foreldre. Så er vi skapt med en samvittighet som advarer og oppmuntrer oss. Til sist har vi myndigheter som skal opprettholde lov og orden. Alt dette kan selvsagt brytes ned og da blir mennesket mer og mer fri i sin syndige utfoldelse. Grovest sett ser vi konsekvensene under krig og opprør og vi ser det når mobben slippes løs på utstøtte grupper. Paulus snakker om frafallet som må komme (2. Tess. 2:3). Strengt tatt forstår vi det som et frafall fra kristen tro. Kan det være en mulighet at det er mennesket som faller fra alt som holder syndens menneske tilbake? Dette frafallet ser så ut til å bane veien for det ypperste av alle syndens mennesker: Antikrist, den lovløse.
Paulus sier at alle mennesker er under syndens makt. Dette forteller oss om mennesket og dets relasjon til Gud. Gud er hellig og Gud er rettferdig. Han tåler ikke synd. Menneskets situasjon er slik sett håpløs. Gud Fader som ikke tåler eller aksepterer synd og Mennesket som er innkrøket i synden og uten egen mulighet til å bli fri. Det er i dette gapet evangeliet og Jesus Kristus kommer med fantastiske gode nyheter.
Gud har jo ikke gitt opp det syndige mennesket. Jesus sa: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere.» Lukas 5:32. Han har ikke gitt opp den ugudelige. Han har ikke gitt opp en verden som ligger i mørket. Tvert imot så kom Jesus for å gi lys i mørket. Mennesket som er innkrøket i synden har ingen mulighet til å bli fri i egen kraft. Men Jesus Kristus kan. «Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.» Johannes 5:24
Jesus kom for å frelse oss fra synden. Det vi ikke kan… det kan Jesus Kristus. Vi tror på en mektig frelser som griper inn i våre liv. Da er jeg ikke under dommen men har fått del i livet. Det evige. Syndens makt er brutt og døden er overvunnet. Ikke bare det! Kristus har banet en vei for oss, om enn smal, inn i Guds rike.
Da Jesus satte sjelen fri,
brøt lyset fram på livets sti,
og da jeg fikk ham selv å se,
jeg glemte jordens sorg og ve.
Halleluja, min sjel er fri!
Min trellestand er nå forbi.
På land og hav min sak er klar,
hvor Jesus er, jeg himlen har.
Charles F. Butler 1898
Oversatt av T. B. Barrat i 1909