Romerbrevet 2:25-29
«Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Dersom du bryter loven, er du som en uomskåret. Men hvis en som er uomskåret, holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret, enda han ikke er det? Den som i det ytre er uomskåret, men som holder loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden. Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker.»
Selv om dette er skrevet til messianske jøder i Rom så taler det også til oss kristne. Skal vi bevise hvem vi er må vi jo vise til hva vi sier og gjør. En jøde omskjærer seg og kan loven. En kristen døper seg og følger Jesus. Forskjellen viser seg i gjerningene.
Idag er det en del som gjerne vil tone ned at de er kristne. Men tenk om vi snudde dette rundt og vi heller måtte bevise at vi er sanne kristne. Bevise det for Gud og mennesker. Hvordan gjør vi det? Jo vi må peke på det ytre. Det som er synlig for alle. Vi ville jo løftet frem nettopp dåpen, menighetslivet og troens gjerninger. Er vi i tillegg villig til å ofre og lide for Jesu navn skyld – da står vi vår prøve for både Gud og mennesker.
Paulus snakker om det indre og den som er omskåret på hjertet. Og omskjærelsen er ikke ved lovens bokstav men ved Ånden. Alt det ytre i vårt kristne liv må komme innenfra. Det var til fariseerne Jesus sa: «Gi heller det som er inni (dere), til de fattige, så blir alt rent for dere.» Luk. 11:41. Skal jeg gi det som er inni meg til de fattige – da gir jeg hjertet. Har jeg bare forakt for den fattige og fremmede da trenger jeg ikke gi. Fariseerne gav likevel – på grunn av det ytre bud. Men har jeg kjærlighet til min neste. Da gir jeg av nettopp av kjærlighet, av omsorg, av medfølelse og av omtanke. Av hjertet. Ikke på grunn av et ytre bud men fordi jeg ser et menneske som lider i fattidommens grelle grep. I det vi gir hjertet vårt til de fattige vil alt bli rent for oss.
Det ytre er et resultat av det indre. Da er det ekte vare og «hel ved». Er ikke det indre og det ytre i samsvar er løsningen ærlighet og ydmykhet. Ærlighet til å innrømme tilstanden. Ydmykhet til å be Jesus Kristus om hjelp. Han er den gode hyrden som alltid ser til sine.
Hvor brister det for jødene? De er omskåret har loven og lærer andre loven men følger ikke selv loven. De ytre budene både kan og forstår de, men hjertet er ikke omskåret. Og hjertet kan ikke omskjæres av lovens bokstav. Det kan kun Den Hellige Ånd gjøre. Og Den Hellige Ånd gjør ikke sine gjerninger i den som omskjæres eller lever etter lovgjerninger. Nei, Herren omskjærer hjertet på den som tror på Jesus Kristus og holder fast på evangeliet og ordet.
Paulus skriver brev til galaterne og sier: «Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med kjøttet?» Gal. 3:3. Denne menigheten ble mer og mer lovisk. Judaistene vant frem og Paulus måtte skrive galaterbrevet i et forsøk på å redde menigheten.
Det er delvis dette Paulus klargjør også i Romerbrevet kapittel 2. Han viser at jødene som var de første kan ende opp med å bli de siste. Hvorfor? Fordi de stoler på de ytre tegn som omskjærelse og lovgjerninger. De som var sist, hedningene, noen av de tar imot evangeliet og blir omskåret på hjertet ved Åndens omskjærelse. Det blir som Jesus sier: «Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.» Luk. 13:30.
Skriften går så langt at den betegner den som er omskåret i hjertet, av Ånden, som rett jøde. Her flytter Paulus begrepet jøde fra å være et folk til en tilstand i forhold til Gud. Hvem får sin ros fra Gud? Den som er jøde i det indre og omskåret i hjertet. Har kristne, menigheter og kirker, nå erstattet jødene? Selvsagt ikke, men det gamle testamentets frelsesvei er ikke lenger gyldig. Paulus sier: «På grunn av evangeliet er de (jødene) blitt Guds fiender, for at dere (hedningene) skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud – for fedrenes skyld». Rom. 11:28. Det jødiske folk er elsket av Gud. Årsaken er fedrene. Og i hvor mange slektsledd viser Gud miskunn? «…jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.» 2. Mos. 20:6.
Gud har ikke glemt jødene men loven og omskjærelsen er ikke veien til Gud. Det er Jesus Kristusk alene som er både døren og veien til Faderen.
Stor er Din trofasthet, Herre og Fader,
Skiftende skygge når aldri Din sti.
Du er den samme, Din miskunn er evig.
Slik som Du var, skal Du alltid forbli.
Stor er Din trofasthet, Stor er Din trofasthet.
Dag etter dag gav Du nåde på ny.
Himmelske hender gir alt jeg behøver.
Trofaste Herre, hos Deg har jeg ly.