Romerbrevet 2:11-13
«For Gud gjør ikke forskjell på folk. Alle de som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle de som syndet og hadde loven, skal dømmes etter loven. For ikke de som hører lovens ord, blir rettferdige for Gud, men de som gjør det loven sier, skal godtas som rettferdige.»
Paulus sitt poeng er at Gud ikke gjør forskjell på folk. Det viser seg også i dette at alle som syndet vil gå fortapt. Og det skjer med eller uten loven. Jeg kan leve uten loven og synde. Da går jeg fortapt. Jeg kan leve med loven og synde. Da vil loven dømme meg til fortapelse. For enten frikjenner loven meg. Men da har jeg levd mitt liv helt uten synd. Eller så vil loven dømme meg skyldig og da går jeg fortapt. Med og uten loven synder jeg og resultatet er det samme. Fortapelse. I Galaterbrevet skriver apostelen Paulus: «Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.» 3:11
Selv om Paulus i dagens bibelvers skriver at den som gjør etter loven skal godtas som rettferdig. Så mener ikke Paulus at loven er en frelsesvei. Han sier jo i Galaterbrevet at ingen blir rettferdige for Gud ved loven. Hele hans poeng er vel heller at det å høre loven ikke tjener til noe – om en ikke også gjør etter loven. Å kunne loven frelser ikke. Det er gjerningen som teller. Altså at en gjør som en har hørt.
Det samme gjelder også for Jesu etterfølgere – altså oss kristne. Jesus avslutter bergprekenen med å si: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.» Matt. 7:24. Ikke den som kan evangeliet og har hørt det er en klok mann. Den som tror og lever etter det – altså handler på Jesu ord – han er en klok mann som bygde huset på fjell.
Disse versene kan også gjøre det klart for oss at det er en fortapelse. De gjør også klart for oss hva som fører mennesket til fortapelse. Synden. Og til sist forteller disse versene oss at loven ikke kan frelse oss. Utad kan nok et menneske se ut til å holde loven. Men Gud ser til hjertet. Jesus dømte ikke etter det ytre. Han vet hva som bor i et menneske: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av griskhet og grenseløst begjær.» Matt. 23:25. Det er et av Jesu domsord over menneskets hykleri. Fin fasade – men innvendig er det griskhet og grenseløst begjær.
Hva er da frelsen?
Det må skje to ting i mitt liv. Det første er at jeg må finne nåde og bli tilgitt mine synder. Her viser loven seg god. For den gjør at jeg forstår at jeg er en synder. Og det er først da jeg innser at jeg trenger nåde. Og nåde finner jeg kun hos Jesus. Ja det står at «…nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus». Joh. 1:17. Det er Den Hellige Ånd som åpenbarer om synd, rettferdighet og dom. Og i dette kommer Guds godhet frem. Guds vilje er at alle skal bli frelst. Derfor arbeider også Den Hellige Ånd og åpenbarer for mennesker synden, rettferdigheten og dommen. En synder kommer ikke på dette av seg selv. Det er Guds nådefulle gjerning. Gud kaller på syndere!
Jesus er omtalt som syndere og tolleres venn! Og i Matt. 12:20 står det: «Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier.» Har synden knekket oss ned? Har synden slukket livets lys? Det er da vi går til Jesus Kristus. Herren kan frelse oss fra synden! Han har makt til å sette oss fri. Gud er god og vil vår frelse! Vi får nåde og tilgivelse.
Det andre som må skje i vårt liv er at vi blir fødd på ny. Det er også utelukkende Guds verk. Jesus sa: «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» Joh. 3:5.
Å være frelst er liv og samfunn med Herren Jesus Kristus. «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.» Joh. 14:23. Det er et fantastisk løfte. Men hvordan kan vi være sikre på at vi er fødd på ny ved Den Hellige Ånd?
Kjenner vi kall? Kall til Guds møteplasser. Ordet, bønnen og menigheten? Kanskje vi får en nådegave eller kanskje det vokser frem en tjenestegave? Selve beviset er likevel noe helt annet. Har vi kjærlighet til Jesus Kristus, til vår neste og til våre nådesøsken. Har vi glede og fred… Den som er fødd på ny vil også bære Åndens frukt. Og den frukten er nettopp kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, godhet, vennlighet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (Gal. 5:22). Det er Den Hellige Ånds verk i vårt liv.
Guds menighet er jordens største under!
Mens verdens skikkelse i hast forgår,
er Kristus i all evighet den samme,
og fast Hans rike på sin klippe står.
Å hellig håp! Å sanne, sikre løfte,
fra Ham som aldri skifter sinn og art!
Er natten lang, er kampen full av kvaler,
som morgenstjernen lyser løftet klart.
Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel,
men kjemp frimodig – se, Jeg kommer snart!
Ronald Fangen (1895-1946)