«De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.» Rom. 1:28-32
Hedenskap. En verden i mørket. Et mørke som kun kan lyses opp av Jesus Kristus! Skriften beskriver her det gudløse mennesket. Mennesket som holder sannheten nede. Og gjør urett. Mennesket som ikke takker Gud som Gud og heller ikke bryr seg om å kjenne Gud. Å gjøre urett vil si å gjøre mot Guds bud eller Guds lov. Det er umoral. Å være ugudelig vil derimot si å leve uten Gud. Uten tanke på hva som er Guds vilje og vei. En fornektelse og ignorering av Gud.
Et samfunn som fornekter Gud, ender opp i gudløshet. For det første fører det til avgudsdyrkelse. For det andre fører ugudelighet til umoral. Og her nevnes særskilt seksuell umoral. Den tredje konsekvensen av ugudelighet er at mennesket og samfunn overgis til sviktende dømmekraft. Og resultatet av sviktende dømmekraft fører til alt det Paulus ramser opp i sin syndekatalog.
Vanligvis tenker vi at kristendommen og påfølgende sivilisasjon fjernet hedenskapen. Men er det ikke slik at hedenskapen nå vender tilbake? Ser vi ikke at vesten og vårt eget land er inne i et stort frafall? Regjering og storting har ikke lenger bibelen som autoritet. Heller ikke skoleverket eller media. Så om vi ikke er vi et kristent land – hva er vi da – om ikke på vei mot hedenskap?
Kanskje vi kan overføre dagens tekst og prøve den på oss selv? Det første Guds vrede fremvirker er avgudsdyrkelse. Det har to former. Det første er å skape meg en gud i mitt eget bilde. Det andre er å la verdens ting ta Guds plass i hjertet. Pengekjærhet nevnes spesifikt. Og vi er en nasjon som gjerne dyrker idoler og skapningen. Så ja vi fyller det første kriteriet.
Det andre tegnet på Guds vrede er at umoral blir fremtredende. Fyller vi og vesten også dette kriteriet? Det er vel innlysende at det skriften kaller skammelige lyster idag løftes opp og hylles som noe godt og positivt. Vi har Pride-opptog med offentlig støtte og politikere som danser og hyller denne kulturen hemningsløst. Nå innføres denne seksualmoralen også på skolene. Resultatet er blant annet en kjønnsforvirring av uante dimensjoner. Så vi fyller nok også det andre kriteriet.
Det tredje tegnet på at et folk og en nasjon er under Guds vrede er sviktende dømmekraft. Det er dette Paulus ramser opp resultatet av i dagens tekst. Den politiske situasjonen i USA – er den et resultat av sviktende dømmekraft? Ser vi tendenser til slikt kaos også i Norge? Vi ligger nok noen år bak USA. Men vender vi ikke om til Gud vil vi trolig se langt mer av sviktende dømmekraft politisk, i media, i skoleverket, rettsvesenet osv. Alt utløst av gudløshet og urett.
I det vi leser dette avsnittet om Guds dom over hedenskapet, har vi lett for å tenke på dette som noe som var. Det er langt vanskeligere å aksepterer at hedenskapen også har potensiale til å komme til oss. I det politikere og autoriteter velger ugudelighet og urett overgis folket til Guds vrede. Konsekvensen er tomhet, mørke, skammelige lyster og sviktende dømmekraft.
Men evangeliet er like gyldig selv om et folk kommer under Guds vrede. Det er gode nyheter for alle som tror og tar imot budskapet. For Jesus Kristus kom for å frelse syndere, ugudelige og urettferdige. Han alene har makt til å flytte et menneske fra mørkets makt til Guds evige rike. Synderen blir da fri fra synden. Han som var syndens eiendom blir nå Jesu Kristi eiendom. Den som i dag er under Guds vrede – kan ved Jesus Kristus bli Guds barn. Hvor stor nåde Gud har!
Og det er frelse Romerbrevet også handler om. I Rom. 5:8-9 står det: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!»
Derfor kan enhver synder omvende seg til Gud. Enda er det nåde å få og Gud gjør ikke forskjell på folk. I Kristus får vi fred med Gud og vi får en Far i himmelen. Jesus har betalt prisen for våre synder med sitt eget blod på korset. Og nå, når Gud gir oss syndere amnesti, blir vi altså frelst fra Guds vrede. Den vreden som er i dag og den som kommer som dom over verden.
Og frelsen er komplett. Jeg som var en synder får nytt liv. Et liv som trakter etter Gud. Det er evig og har sin glede i å gjøre Guds vilje. Vi som før var Guds hatere blir ved troen, nåden og Jesu blod, fødd på ny til mennesker som elsker Gud og Guds vilje. Da takker vi Gud som Gud. Vi ærer Gud og vil ha mer kunnskap om Gud. Vi har vår glede og lyst i det å lyde og tjene Faderen. Ja! Det er selve meningen med livet.
Ditt barn eg no vil vera,
min Gud og Fader god!
Din vilje vil eg gjera,
lær meg ditt ord og bod!
Ber meg på dine hender,
vis meg den rette veg,
så kvar eg foten vender,
eg alltid fylgjer deg!
Bernt Støylen 1906
ikthus.no – https://www.youtube.com/watch?v=eJlN9jdQFSc