«For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;…» Rom. 1:18
Leser vi ikke bibelen selv er det stor sannsynlighet at vi aldri vil høre om Guds vrede. Muligens får vi høre litt om den. Da som noe som hører fortiden til. Adam og Eva som drives ut av Edens hage. Syndefloden som utrydder alle mennesker med unntak av åtte sjeler. Eller Gud som dreper alle førstefødte i Egypt. Alt dette er vel eksempler på Guds vrede. Hvordan er det nå i dag? I nytestamentlig tid?
Nå er det nåde og Guds kjærlighet som forkynnes. Og det stemmer selvsagt. For «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Joh. 3:17. Evangeliet er gode nyheter om nåde og frelse for alle mennesker. Gud har vist sin kjærlighet ved å gi sin sønn, Jesus Kristus, og la ham bære straffen for vår synd. Ved troen på Jesus Kristus går vi fri. Hva går vi fri fra? Fra Guds vrede.
Så har vi en nådeforkynnelse som strekker seg for langt. Den uttrykkes ved å akseptere synd. Den største synder og det verst tenkelige menneske kan få nåde hos Jesus Kristus. Det er ingen synd Jesu blod ikke kan dekke over eller vaske bort. Selv om jeg synder sytti ganger syv vil Gud tilgi meg. Om jeg ber om tilgivelse. Men Gud tålererer ikke og aksepterer ikke synd. Vi får ikke nåde til å synde. Jeg kan ikke leve i synd og så tro at jeg er frelst! Jeg må velge. Syndens vei eller Guds vei. Hver gang jeg synder må jeg omvende meg og be om nåde og tilgivelse. Det gis oss, fordi Gud er nådig og full av kjærlighet. Så vil Gud også hjelpe oss til seier over synden.
Alle har vi kamp mot vårt eget kjød. Kjødet frister oss. Til hor, til løgn, til tjuveri, til baksnakking og til grådighet, misunnelse og drap. Alle mennesker har kampen mot den onde lyst i hjertet. Å disiplinere kjødet er en livslang oppgave. Et åndsfylt liv i tro til Gud vil gi seier over synden som lokker og drar i kjødet. Sier vi at det er umulig å seire over synden gjør vi Gud til en løgner og til en avmektig Gud. For Guds ord sier at alt er mulig for Gud. Videre sier Ordet at vi skal være hellige. Tviler vi på at det er mulig å være hellig og ren? Er Guds ord blitt urimelig for oss? Tviler vi på at Gud kan hjelpe oss mot den onde lysten? Nei vi vil ikke tvile. I tro til Gud løfter vi alle ting opp til Herren i bønn. Og Han vil hjelpe oss så vi seirer over lysten til synd som altså kommer av kjødet. Vi lever ikke etter kjødet men etter Ånden. Da blir livet også hellig og rent. Vi kan jo tenke litt over hvorfor Guds Ånd bærer navnet Den Hellige Ånd. Er vi fylt av Ånden, Den Hellige Ånd, da blir også livet vårt hellig.
Guds kjærlighet strekkes også for langt i forkynnelsen. Da blir det hverken sant eller troverdig. Det forkynnes om Guds ubetingede kjærlighet. Det finner vi ingenting om i åpenbaringsordet. Denne ubetingede kjærligheten sier: «Kom som du er». Og det er helt rett. Vi kan ikke komme til Gud som noe annet enn vi er. Da er vi jo hyklere. Problemet er at den ubetingde kjærligheten også sier: «Du er god nok som du er». Da lyves det. For ingen mennesker er gode nok som de er for Gud. De aller fleste mennesker både vet og innser at de er syndere. De alle fleste kjenner godt til sine overtredelser og lovbrudd. Og sagt litt forsiktig: De aller fleste forstår godt at det ikke er greit å være en lovbryter. Og Guds lov dømmer oss alle til lovbrytere. Vi må altså vende om, be om tilgivelse og nåde. Og det får vi fordi Gud er kjærlighet og Han er nådig. DA går vi over fra mørkets makt til lysets rike. Vi går fra å tjene synden til å tjene Gud og gjøre Guds vilje. Det er en stor forandring.
Derfor forkynte også Paulus omvendelse på pinsedag. Og den samme Peter forkynner i 1. Petersbrev at: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig». Paulus forkynner at vi skal «rense ut den gamle surdeigen, så vi kan være en ny deig.» Og Jakob formaner: «Gjør hendene rene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!» Er jeg god nok som jeg er så trenger jeg ikke å hellige meg, omvende meg, rense hjertene eller gjøre hendene rene. Men det trenger jeg! Det var helt nødvendig i det jeg fikk ta imot Jesus Kristus som Herre i mitt liv. Og det er helt nødvendig å leve i lyset – hver dag. Ikke som jeg føler og kjenner for – men som Kristus lærer meg. Det er salig.
Da er vi tilbake til Guds vrede. Den åpenbares står det. Det er ikke noe som har skjedd. På samme vis som Guds nåde og kjærlighet er aktuell og pågående i dag, er Guds vrede også åpenbart og pågående. Guds vrede åpenbares over all ugudelighet og urettferdighet. Og Guds vrede er som en gryte som skal koke opp. Den varmes sakte opp. Det kan gå lang tid. Gud er pågående vred over ugudelighet og urettferdighet. Så til slutt koker Guds vrede over. Hvor er det da trygt å være? Det er bare et sted og det er I Kristus. Som det står i Salme 91: «Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til!»
Guds vrede er over den ugudelige. Den ugudelige vil ikke vite av Gud. Bryr seg ikke om Gud og vil leve uten Gud. Det urettferdige mennesket er det annerledes med. Kan godt være dypt religiøst. Urettferdighet er ikke en avvisning av Gud. Det er synd i moralsk forstand. Med andre ord å bryte Guds bud og Guds konglige lov. Det er å bli fanget under synden og leve den ut som noe akseptabelt. Det urettferdige mennesket er en lovløs eller en som lever utenfor Guds moral-lov.
Guds vrede er åpenart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet. Idag skjer det samtidig med at Guds nåde og kjærlighet åpenbares i Jesus Kristus. Og evangeliet er Guds kraft til frelse også for det mennesket som lever i ugudelighet og urettferdighet. Gud er mektig til å frelse et hvert menneske som kaller på ham. Og I Kristus er det kun Guds kjærlighet og nåde som gjelder.
Selv om Guds vrede er høyst reel så er det frelse som er Guds inderlige vilje for hvert eneste menneske!
Dag over Norge!
Mulm og mørke skygger
Siger mot landet der hvor nordmenn bygger,
Gudløshets mulm, og fjernt og nær det ruller
Alt tordenbulder!
Dag over Norge!
Gud la lysets stråler
Drepe hver giftorm som ei lyset tåler.
La av din Ånd vår ungdom gjennomglødes,
Så land ei ødes.
Andreas Hansen 1894