Den historiske fortellingen om Kain og Abel står i 4 kapittel i 1. Mosebok. Den finner sin plass etter at Adam og Eva ble drevet ut av Edens Hage. Så står den før deres tredje sønn Sets fødsel og hans slektstavle. Det er så tidlig etter skapelsen at det så langt kun er fire mennesker på jorden. Men hvordan kunne det gå så galt med Kain? Og hvorfor ble Abel regnet som rettferdig? Den ene er innenfor Guds frelse. Den andre er utenfor. Hva var og er avgjørende?
Det onde kom inn i menneskets hjerte ved syndefallet, men det manifesterte seg ikke på mange tiår. Kain og Abel er godt voksne når historien utspiller seg. Gjeter og jorddyrker. Ingenting ondt nevnes om Adam eller Eva. Heller ikke om Abel eller Kain. De levde alle godt sammen.
Så får Kain en tanke og den er i seg selv god. Han ville ofre til Gud. “Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde.” 1. Mos. 4:3. Vi kan vel tenke at han tok det beste og førstegrøden av kornet han høstet. De fineste grønnsakene og de lekreste fruktene. Etter hardt arbeid og det som hadde krevd mye av ham, ville han ofre det ypperste av sitt til Herren.
Abel gjorde det samme. Han tok også frem det beste og kosteligste. De førstefødte av lammene. Det står: “Abel bar også fram offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem.” 1. Mos. 4:4.
Det er lett å kjenne seg igjen i dette. Som gudfryktige og troende kristne vil vi gi det ypperste og beste vi har til Gud. Oppofrelse er en god kristen dyd. Og det kan se ut som at Kain og Abel gjør det samme. Forskjellen kommer først til syne i hva de ofrer. “Herren så med velvilje på Abel og hans offergave, men Kain og hans gave enste han ikke.” 1. Mos. 4:5. Guds respons hviler her på offeret, ikke på oppofrelsen.
Kain har nok hørt og lært det samme som Abel. Guds løftesord om en frelser som skal komme og knuse slangens hode. Det vil si å knuse det onde og syndens makt. (1. Mos. 3:15) Kain hadde nok også hørt om hvordan Adam og Evas øyne ble åpnet da de spiste av den forbudte frukten. Og ikke minst hvordan Gud ofret et dyr for syndens skyld og kledde Adam og Eva. Kain var selvsagt ikke uten kunnskap om Gud. Ved dette offeret dekket Gud over Adam og Eva sin synd. Kain må vel ha hørt og forstått at: “…synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.” Heb. 9:22.
Muligens tenkte han at det ikke var så nøye. Han var nå en gang jordbruker og da ville han gi det han selv hadde arbeidet for. Han ville ikke be Abel om et lam. Det skulle tatt seg ut… Han kunne vel ikke ofre noe andre hadde arbeidet med?!
Tankespinn oppstår lett i menneskesinn. Jesus sier: “… fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.” Matt. 15:19. Egne tankers logikk kan lett vinne frem og skape “kloke” men uforstandige tanker. Kanskje var det oppstått en form for konkurranse mellom brødrene? Ville Kain vise at hans gjerning var minst like god som Abels? Ville han vise at offeret ikke var så viktig? At det som betydde noe var hjertet og tanken bak handlingen? Bibelen er nøktern og vi kjenner ikke de bakenforliggende føringene, men noe må ha arbeidet i Kains hjerte og sinn.
Det han ville var å ofre av markens grøde. Han ofret det ypperste og forventningen var at Gud skulle ta imot og vise velvilje. Kain trodde selvsagt på det han gjorde. Men det Kain trodde på var egne tanker, ideer og forestillinger, ikke på Guds ord og løfter.
Kain er på linje med en folkelig og allmenn religiøs forståelse av Gud. Tanken som baserer seg på fortjeneste og et regnskap over godt og ondt. Et regnskap som alltid går i favør av mennesket. Forventningen er at Gud da vil gå god for meg og se med velvilje på meg. Det er nærmest tabu å rokke med denne forventningen og det er noe av selve syndens vesen. Selvhevdelse og krav om Guds velbehag og gunst. Men syndefallets konsekvenser kan ikke bøtes på ved menneskelig hardt arbeid, riter eller gode gjerninger. Heller ikke hvilket som helst offer. Derfor enset ikke Gud Kain.
Hvorfor blir Abel regnet rettferdig for Gud? Hebreerbrevet sier: “I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi han trodde, fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig; for Gud godkjente hans offergaver. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.” Heb. 11:4.
Fordi han trodde står det. Abel trodde Gud. Trodde Guds løftesord om at det skal komme en frelser. Abel må ha forstått og trodd, vagt eller sterkt, at “uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt” (Hebr 9:22). Fordi han trodde fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig. Lammet som Abel ofret pekte frem til Jesus Kristus. Derfor så Gud med velvilje til Abels offer. Døperen Johannes gir oss en klar kobling når han sier til sine disipler: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.” Joh. 1:29. Abels offer pekte frem til Guds lam. Det var en gjerning i tro.
Jesus Kristus er det eneste gyldige offer for våre synder. Det er det eneste offeret som åpner veien til Gud og Guds rike. 1. Petersbrev holder frem det samme: “Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.” 1. Pet. 1:18-19. Vi tror på det Kristus har gjort. Det er tro til frelse og frelse er å være i Guds velbehag.
Så er det ikke vår egen oppofrelse det kommer an på. Det er troen på Guds offerlam som plasserer oss mennesker innenfor eller utenfor Guds velvilje.