Del 1
Ved troen forstår vi at vi har en god Far i himmelen og håp for evigheten. I den setningen er det tre ting som fordrer tro. 1. Gud, en god Far. 2. Himmelen, Guds bolig og 3. evigheten. Reelle størrelser som er høyst virkelige, men som bare kan fattes ved tro på åpenbaringen gitt oss i bibelen. Det vi ikke kan forstå ved vårt intellekt eller forske oss frem til ved å studere materien, det har Gud åpenbart. Først ved profetene, så ved sønnen Jesus Kristus og siden apostlene. Det er denne åpenbaringen som fordrer tro.
I Johannes evangelium taler Jesus om synd og det å bli fri fra synd. Det er klart og det er enkelt å forstå. “Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell. En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.” Johannes 8:34-36.
“Den som gjør synd, er syndens trell”. Gjør jeg synd, er jeg slave under synden. Da er jeg heller ikke fri til å gjøre hva jeg vil. Synden i meg driver meg til å gjøre det den vil. Det kan være vanskelig å godta. Vanskelig fordi vi mener oss å være sterke og fri til å gjøre hva vi vil. Men vi liker vi gjerne synden. Så jeg gjør det fordi jeg liker det og ikke fordi jeg må. Det er nettopp slik synden fungerer. Vi ender opp med at vi vil og må gjøre det vi liker. Vi har med andre ord lyst til det onde. Lystene i oss driver oss til handling og noen av disse lystene er synd.
Så er det vel også sånn at det vi liker det forsvarer vi og det vi liker søker vi enda mer av. Vi er syndere og overser at synden har et kolossalt potensiale. Den blir lett selve meningen med livet. Til sist har den en svært høy pris. Den skiller oss fra Gud og forener oss med fortapelsen. Det er en eneste grunn til at Gud er fjern, uvirkelig og langt, langt borte fra oss: Synden i oss.
Men hva er synd? Først og fremst er det en tilstand. Og det omfatter hele menneskeheten. Vi er alle syndere og dermed er vi alle skilt fra Gud. Synd er ikke mangel på godhet, det er noe som er aktivt destruktivt og ondt. Og det er dette vi alle, uten unntak har i oss. I relasjon til Gud, hverandre og skaperverket feiler vi og svikter. Som syndere er vi ikke bare fremmede for Gud, vi blir Guds fiende. (Kol. 1:21). Men vi syndere holder ikke bare Gud for å være vår fiende. Det står at “…vi var forhatt og hatet hverandre”. (Tit. 3:3). Det er synden i mennesket som er årsaken til misunnelsen, grådigheten, hatet, krigene og elendigheten i verden.
Synden leder til ondskap og rendyrkes denne ondskapen ruinerer synden sine omgivelser. Det stopper ikke der for det blir en dødsdrift som leder mennesket inn i selvødeleggelse. Synd skaper indre konflikter i oss og fører til isolasjon og bittert fiendskap mot Gud og medmennesker.
En liste over synder vil bli utrivelig lang, men Paulus har flere (ufullstendige) oppramsinger som konkretiserer synden inn i visse tilstander: Drukkenskap, hor, pengegriskhet, misunnelse, grådighet, sinne, stolthet, vantro, overmot, selvhevdelse… med mange, mange flere. Vi kjenner oss kanskje igjen i noe av det? At synden gjelder alle mennesker er kanskje lettere å godta når vi kan holde fram at kjendiser som Martin Luther og Mor Theresa var syndere. Apostelen Paulus sier om seg selv: “Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største.” 1. Tim. 1:15. Paulus, hedningenes apostel, regner seg for å være blant verdens største syndere. Hvilke synder gjorde han seg skyldig i? “…jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold…” Spott, forfølgelse og vold var Paulus sine synder. Men i Paulus ord er det også gode nyheter. “Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere…” De gode nyhetene er at det for syndere finnes en frelser! Vi kan bli satt fri fra syndens makt slik at vi kan få fred med Gud. Det kalles omvendelse og er en beslutning og et valg.
Så er det et før og ett etter i Paulus sitt liv. Fariseeren Paulus møtte Jesus Kristus. Og vi kan ta med hvorfor fariseeren fikk nåde. “Men han (Jesus) var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde.” Paulus erkjenner at han ikke visste hva han gjorde. Han innrømmet sine feil. Et stolt menneske gjør ikke det. Paulus var derimot ydmyk og den ydmyke finner nåde hos Gud. Og så beskriver Paulus møtet med Jesus: “Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus.” Se hvordan Jesus møter en riktig stor synder: Overstrømmende nåde, tro og kjærlighet. Paulus sitt møte med Kristus er livsforvandlende for synderen og fariseeren Paulus. Han blir forvandlet til apostelen Paulus. Han får nåde, tilgivelse og et nytt liv i tjeneste for Gud.
Paulus var vel ansett og hadde både makt og høy status som fariseer. Han ble holdt for å være en god mann som var ganske respektabel i samfunnet. Men han var like fullt en synder. Som alle oss andre. Det er mange gode og dyktige mennesker i verden. Men ingen blir fri synden av den grunn. Vi kan ikke frelse oss selv ved å være vår beste utgave. Det er kun en som kan frelse fra synd og det er Jesus Kristus. Hos ham får vi nåde, tilgivelse og et nytt liv i tjeneste for Gud.
Paulus opplevde at Jesus Kristus frigjorde ham fra synden. Han sluttet å spotte, forfølge og utøve vold. Han ble satt fri fra det syndige livet han levde og gitt et nytt liv i tjeneste for Gud. Slik gjør Jesus Kristus det og i dag.
Men Jesus sa mer: “En trell blir ikke i huset for alltid”. Huset er her å forstå som der trellen lever sitt liv. Huset kan også være jorden eller verden. Syndens trell vil dø, derfor blir han ikke i huset for alltid. En dag skal all synd ryddes bort fra jorden. Jesu ord har også dom i seg. For det er ved dom synden og synderen ryddes ut av skaperverket. Men Gud venter med dommen. Hans vilje er at alle skal bli frelst. Det var derfor Kristus kom. Så sier Jesus at den som er sønn vil bli i huset for alltid. Sønner av Gud, har altså evig plass i Guds skaperverk. Jesus Kristus er Guds sønn. Han er den sønnen som alltid blir i huset. Lignelsen har kun to posisjoner: Vi kan være trell eller sønn. Å være syndens trell er et ille alternativ til å være Guds barn.
Så hvordan kan et menneske gå fra å være en trell under synden, slik som Paulus, til å bli et Guds barn og en Guds tjener? Det er et viktig spørsmål, og Herren svarer selv på det.