Del 6 av 11
Vesten er de rike nasjonene. Det er de veletablerte demokratiene. USA, Canada, Europa, Japan, Sør-Korea og Australia. Det er det ypperste i verden. Rikdom, overflod, en viss velferd og frihet. Frihet til å tro. Frihet til å mene. Frihet til å velge landets ledere. Frihet til å skape seg et liv. I vesten er det innovasjon. Stadig tekniske nyvinninger. Det er en viss grad av fordeling. Syke får hjelp, gamle blir stelt og tatt hånd om, barn får omsorg og trygghet. Individet har rettigheter og personvern. Stater og myndigheter kan ikke fritt herse og utnytte hvermannsen. Det menneskelige individ har egenverdi og skal respekteres. Dette er verden på sitt beste og humanismens høyborg. Individet har rettigheter.
Vesten er dessverre mer enn det positive og gode. Det er også rusmisbruk, pornografi, homoseksualitet, hedonisme og virkelighetsflukt. Grådighet, egoisme, umoral og løssluppenhet.
Det liberale mennesket som hemningsløst får gjøre som det vil viser seg å være ødeleggende og ondt. Moralen oppløses og normene endres. Vår forståelse av rett og galt, godt og ondt skiftes om. Homoseksualitet var en perversitet nå hylles det i parader. Skilsmisse var uhørt, nå er det å gifte seg blitt noe en gjør om det passer timeplan og lommebok. Endringene har kun tatt 50-60 år.
Og Gud er utelukket i vesten. Her står mennesket i sentrum. Det er den store ulykken. For dragen, den sataniske åndsmakt arbeider for å forføre og krige mot enhver som følger Guds bud og holder fast på Jesu vitensbyrd. Hvordan går kampen? Dragen vinner frem. De historiske kirkene mister sin sentrale posisjon i myndigheter og samfunn. For å holde på folket har kirkene valgt å kompromisse på Guds ord og bud. De er blitt tomme. Ikke bare i bygg og menigheter men også tomme for Guds ord og evangeliet. Saltet har mistet sin kraft og kastes ut for å tråkkes ned. Hvem hører på kirken?
Tidligere hadde vi en stat og et folk som innordnet seg med kirken. Nå har vi en stat og et folk som skal instruere og styre kirkens utøvelse av tro og lære. Og kirken har gitt etter. Den norske kirke tjener ikke lenger Kristus. Den tjener staten og det gjør den selvsagt i kristen klesdrakt. Og staten vil gjerne være hvermannsen sin gud. Staten gav og staten tok og staten gjør som den vil.
Dragen, den sataniske åndsmakt, kriger. Vi liker å tro at mangfold respekteres i vesten. Vi ser på oss selv som tolerante. Mot diskriminering og mot rasisme. Vi er for likestilling og seksuell frigjøring. Dette er det verden og humanismen løftes opp som det gode, det beste og det ypperste. Dragen vinner frem. Det ser ganske bra ut dette?
Men jeg er kristen. Jeg følger Guds bud og holder fast på Jesu vitnesbyrd. Derfor tror jeg på Guds ordninger. Familien er innordnet av Gud. Ekteskapet er mellom mann og kvinne. Barn skal vokse opp med både far og mor. Intimt samliv hører til i ekteskapet og ekteskapet er livslangt og opphører først ved død. Barna er underordnet foreldrene. Kvinnen er underordnet mannen og mannen skal elske kvinnen. Videre skal mannen skal underordne seg Kristus og Kristus selv underordner seg Faderen. For meg er det dette som høres godt og rett ut.
I den vestlige verden, som i festtaler fremmer toleranse og frihet, aksepteres ikke disse kristne verdiene. Ikke nå lenger. For 50, 60 år siden var det normen, men ikke idag. I beste fall dømmes det som gammeldags og utdatert. I verste fall er det menneskefiendtlig og fremming av hat. Det er noe som etterhvert må bekjempes. I dag straffes det økonomisk i morgen kanskje med fengsel. Det er holdninger og tanker som straffes. Stemples, isoleres og uskadeliggjøres. Kineserene sender Uigurene til harde indoktrineringsleirer der de skal omskoleres. De skal “kinesifiseres”. I vesten er det også en kraftig omskolering. Det er bare metoden som er annerledes. Det skjer ved mobbing, kansellering og utestenging. Guds bud og Jesu vitnesbyrd omfattes ikke av humanismens toleranse og mangfoldsbegrep. Derfor vet vi at det er åndskamp. Draken kriger.
I vesten latterliggjøres den enkle troen på Gud. I møtet med tro er reaksjonene gjerne skjelmske blikk og overbærende smil. Det er en “stakkars deg som tror på gud”-mentalitet. På nettet derimot kommer hetsen, forakten og hatet frem i klart og tydelige språk. En står lavt i kurs om en tror på bibelens Gud og evangeliet om Kristus. Viser troen seg i et annet verdisyn og i praktisk liv blir du trygt plassert utenfor det “gode” selskap. Det er ikke overraskende for en kristen. Det er slik Jesus sa det kom til å være. Er vi klar og forberedt på mer av dette?
Den vestlige verden har forandret seg. Ikke til det bedre. Ikke til mer gudfryktighet og lovlydighet. Vesten har forlatt Gud. Forkastet Guds bud og går sin egen vei. Mennesket blåser seg opp og gjør seg selv til Gud. Det er kardinalsynden. Humanismen som setter mennesket i sentrum og ikke Gud, fører til åndelig død, fordømmelse og til sikker fortapelse.
Vesten som er det ypperste verden kan vise til er Guds fiende. Det er som det står i Jesaja: “Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort. Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt. 6 Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.” Dommen er opplest for lenge siden over jorden.