«Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.» Joh. 15:9-10.
Jesus konstaterer. Han forteller oss fakta og uttaler seg om det som står fast. Det er alltid godt med det som gjennom bibelens ord blir konstatert. For slik er det. Det som Herren sier med klare ord trenger vi ikke å diskutere eller tvile på. Og hva konstaterer Jesus i vers 9? Jo at Faderen elsker Sønnen. Det er det første. Og selv om det er uttalt som et eksempel på det som er Jesu hovedpoeng så er det en konstatering av et faktum. Faderen elsker Sønnen. Den andre konstateringen, og hovedpoenget, er at Jesus elsker sine disipler. Og… at det gjør Han altså på samme vis som Faderen har elsket Ham. Da kan vi kanskje forstå litt hvordan Jesu kjærlighet er til disiplene.
Det er virkelig store ord. Og skulle ordene bli for store for oss – slik at vi ikke helt våger å tro det – så stiller vi ikke spørsmål eller tviler på Ordet. Nei, vi vet at det står fast. Det blir nok heller at vi stiller spørsmål om vår stilling til Jesus. Er jeg en Jesu disippel og kommer jeg dermed inn under Jesu kjærlighet?
Jesus hadde mange disipler. De 12 nærmeste ble også kalt apostler. Men Jesu ord gjelder nok alle og disipler hadde Jesus mange av. Det var eksempelvis 120 disipler samlet i Jerusalem i påvente av Den Hellige Ånd. Og etter Jesu ord om at Han er brødet fra himmelen og at hver den som eter dette brød skal leve i evighet, var det mange disipler som forlot ham. (Joh. 6:57-66). Så Jesus hadde mange disipler. Noen kom, noen gikk og noen ble.
Men er jeg en Jesu disippel? Er jeg det, da er jeg elsket av Kristus. Vil jeg være der, i den posisjonen, elsket av Guds sønn? Ja er det ikke der vi vil være? Og er det ikke der Faderen vil vi skal være? Jo – Jesus kaller oss alle til å følge Ham og til å være hans disipler.
Hva er det Jesus befaler i misjonsbefalingen? Er det: «Gå ut i all verden og kristne alle folkeslag i det dere døper dem»? Nei. Det er heller ikke: «Gå ut å gjør alle folkeslag til gode kulturkristne.» For all del er det ikke: «Gå ut i all verden å gjør kristne til feminister, humanister, klima- eller pride-aktivister». Ingenting slikt gjør meg til en Jesu disippel. Hva sier Jesus i misjonsbefalingen?
«Gå ut å gjør alle folkeslag til disipler» Matt. 28:19. Og hvordan blir en synder og et ugudelig menneske en Jesu disippel? Jo det skjer i det mennesket døpes i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Den som døpes må ville det, ønske det og forstå litt av hva dåpen er. Men det stopper ikke der. For Jesus sier videre: «… og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» En Jesu disippel er altså en som er døpt og som lærer og holder Jesu befalinger.
Slik blir jeg en Jesu disippel etter Jesu eget ord. Og det er der Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd vil at vi skal være. I disippelskap til Kristus. Da vet jeg med sikkerhet at jeg er elsket av Jesus. Og det med samme kjærlighet som Faderen elsket Sønnen. Så legger Jesus til en befaling. Han sier: «Bli i min kjærlighet». Der vil Jesus ha oss. I sin kjærlighet. Hvordan blir jeg i Jesu kjærlighet?
Herren selv gir oss svaret i neste setning: «Hvis dere holder mine bud blir dere i min kjærlighet.» Er det de ti bud og loven Jesus sikter til? Ja, det kan det være. Loven er god og rett og de ti bud er selvsagte. Som Jesu disippel har jeg ikke andre Guder og jeg misbruker ikke Guds navn. Hviledagen skal holdes hellig selv om det ikke er sabbaten men søndagen. Å hedre far og mor er rett og godt. At vi holder oss borte fra drap, tjuveri, hor og løgn er alt sammen selvsagt og opplagt. Til og med humanetikere innrømmer at de syv siste budene er bra.
Er det disse budene Jesus tenker på? Det er nok tvilsomt. De er opplagte og selvfølgelige for enhver disippel. Men Jesus gav et nytt bud. Et bud som før ikke var kjent: «Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere». Joh. 15:12. Og Jesus understreker dette budet ved å gjenta det i vers 17: «Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre». Hvordan gjør vi det? Johannes sier noe om det: «Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.» 1. Joh. brev 3:18. Ord er tomme om de ikke følges opp i gjerning og sannhet. Kjærlighet viser seg i handling. Kristne har budet om å elske hverandre som Kristus har elsket oss. Det er stort og det er selve limet i den lokale menigheten.
Enhver disippel vil holde seg til Jesu ord og Guds vilje. Johannes sier dette i en litt annen rekkefølge i 1. Joh brev 5:2-3: «Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. 3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» Derfor: Bli og forbli Jesu disippel og hold Herrens bud. Da blir vi i Jesu kjærlighet. Der er vi ment å være.
Jeg vil heller ha Jesus enn perler og gull,
Heller ham enn de skatter som smuldrer i muld.
Jeg vil heller ha Jesus enn riker og land,
Heller ledes hver dag av en naglemerkt hand.
Jeg vil heller ha Jesus enn bifalls brus,
Jeg vil heller ham tilbe i Herrens hus,
Jeg vil heller ha Jesus enn verdens ry,
Jeg vil heller se fram mot Guds morgengry.
Han er perlenes perle og skattens skatt,
Er mer lys enn det daggry som følger på natt.
Han er alt for min lengtende sjel her på jord.
Jeg vil heller ha Jesus og gå i hans spor.
Rhea F. Miller 1922. Oversatt av Trygve Bjerkreim. (salmebloggen.no)