Kategorier
Artikler

Juleevangeliet

Juleevangeliet

I juleevangeliet hører vi om manntall, keiser Augustus, Kvirinius og selvsagt Josef, Maria og Jesus. Lukas forteller om steder som Galilea, Nasaret og Betlehem. Hovedbudskapet er klart: Guds sønn, Kristus Herren, han som er fra evighet av, blir fødd inn i verden. En historisk hendelse forankret i både tid og geografi.

Keiser Augustus var keiseren i Romerriket

Augustus er latinsk og betyr: Den majestetiske. Han ble fødd i år 63 f.Kr. og døde år 14 e.Kr. Han var adoptert av Cæsar og hans egentlige navn er Gajus Cæsar Octavianus. Han viste kongen over jødeland, kong Herodes, stor velvillighet. Gud brukte keiser Augustus for at alt skulle skje etter Guds egen vilje og råd.

Kvirinius var landshøvding i Syria

Landshøvding, ordet som Lukas bruker, er kanskje en mer folkelig beskrivelse av datidens myndighetsperson. Romerene brukte gjerne uttrykk som guvernør eller stattholder. Det at Kvirinius omtales som landshøvding over Syria forteller oss at det var han som var Romerenes myndighetsperson over dette området. Og det var han i kraft av å være keiser Augustus undersått.

Kong Herodes var jødenes konge.

Israel sin kongerekke begynner med Saul. Så kommer kong David og kong Salomo. I juleevangeliet møter vi kong Herodes. Han er, som mange andre av Israels konger, en frafallen. Og han er jødenes konge på den tiden da Kristus ble fødd. Hans regjeringstid begynte i år 37 f.Kr. og varte til han døde i år 4 f.Kr.

Da har vi et lite problem. For Herodes var jo konge når Jesus ble fødd. Og så viser det seg at han døde fire år før år 1 – som er det året Jesus ble fødd. Så hva har skjedd?

Jo. På 500-tallet var det en munk som regnet seg bakover til Jesu fødsel. Han var abbede i et kloster og traff ganske godt. Men så viser det seg at han nok har bommet med 4 til 6 år. Abbeden het foresten Dionysiaus Exiguus og en abbede er overhode i et kloster. Vår tidsregning ble altså definert i år 525. Men den bommer med 4 til 6 år.

Sagt på en annen måte: Jorda har altså ikke gått 2021 sirkler rundt solen siden Jesu ble fødd. Den har gått et sted mellom 2025 til 2028 runder.

Lukas kontekst

Hva er det Lukas gjør i det han får med i evangeliet de forskjellige myndighetspersonene i det Jesus Kristus blir født? Jo – Han angir tidspunktet for Jesu fødsel. I antikken var dette datidens metode for å tidfeste hendelser. Derfor var det viktig å kjenne til kongerekker og myndighetspersoner. De ble brukt til å feste en hendelse til et særskilt tidspunkt.

Eks.: Om vi hadde samme måte å tidfeste på i dag ville for eksempel jeg beskrevet min fødsel slik: Kjetil Mæhle, sønn av Magnus Mæhle og Astrid Synnøve Mæhle. Født i det år Per Borten var statsminister i Norge og Olav var Konge. Ville jeg være enda mer presis hadde jeg også tatt med at Harald Unneland hadde sin 2. periode som ordfører i kommunen Sveio.

Så har vi manntallet. Hva er det?

I Norge ble det for eksempel frem til 2011 holdt manntall hvert 10. år. Ved brev eller besøksform måtte vi svare på hvor mange som bodde i husstanden og hvor mange som var stemmeberettigede. Etter 2011 blir mantallet oppdatert kontinuerlig gjennom ulike offentlige registre.

Når keiser Augustus skrev ut manntelling så var det fordi han ville vite hvor mange menn det var i det Romerske riket. Og da var det voksne menn som ble talt opp. Keisere Augustus – da tidens mektigste mann – trengte soldater. Han trengte skatt. Og han trengte arbeidere og undersåtter. Han vil vite hva han rådde over og hvilke ressurser han hadde tilgjengelig. Hvordan holdt de manntall? Jo ved personlig oppmøte. Og for Josef ville det si at han måtte til Betlehem. Han var av Davids hus og ætt. Han skulle innskrives i Davids slektsrekke.

Josef og Maria er Guds utvalgte

De hadde på hver sin måte fått budskap fra Gud. Maria ved engelen Gabriel og siden, da hun besøkte Elisabeth og talte i Den Hellige Ånd. Josef fikk, i et syn, englebesøk med budskapet: «For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.» (Matt. 1:20). Gud åpenbarte for dem det som var nødvendig. Heller ikke mer.

Juleevangeliets har store kontraster

På den ene siden møter vi Keiser Augustus. Verdens mektigste mann. Hans ord var lov og på hans befaling ble liv og død avgjort. På den andre siden møter vi Josef og Maria. Sett med verdens øyne, to ubetydelig småkårsfolk, Augustus undersåtter, i en ubetydelig landsby i et ganske ubetydlige land.

Keiser Augustus vet ingenting om jødiske skikker eller profetier. Josef og Maria lever enkle gudfryktige liv og er opptatt av å forberede seg til å bli foreldre.

Men Gud er historiens Herre

Gud har selv valgt hvem som skal være foreldre til sin eneste sønn. Gud har selv valgt tidspunkt for når hans sønn skulle fødes inn i verden. Og Gud har selv valgt hvor Jesus Kristus skal bli fødd. Det hadde han kunngjort ved profeten Mika: «Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.» (4:1)

Messias – Jesus Kristus – skulle bli fødd i Betlehem. Josef og Maria bor i Nasarat. De får ingen syn eller englebesøk med beskjed om å dra til Betlehem for at Jesus Kristus skal bli fødd der.

Så hva gjør Gud for at hans sønn skal bli fødd i Betlehem?

Jo – Gud inngir i Augustus hjerte den tanke at han skal gjøre manntall. Om det er i hele romerriket eller om det bare er i Jødeland vet vi ikke. Men manntall blir det i Jødeland. Og Gud inngir at manntallet skal skje akkurat rundt da Maria skal nedkomme.

På hvem sin befaling drog Josef og Maria til Betlehem? På Guds befaling. Nei. På Augustus befaling. Og slik ble Guds vilje oppfylt. Kristus Herren ble fødd i Betlehem. «Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel.»

Nå, i dag, er ikke Jesus Kristus hersker over Israel – men det vil han bli. Ikke bare over Israel men over hele verden. Da vil englenes lovsang også oppfylles: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!»

Gud er Gud og han er uten begrensning – Det blir som Herren vil!

Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til store og små
bud om han som i krybben lå.
/: Fryd deg hver sjel han har frelst! :/

Bernhard Severin Ingemann 1818