«For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løfte at han skulle bli arving til verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Hvis det er de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen gjort til intet og løftet satt ut av kraft.» Romerbrevet 4:13-14
Paulus sitt hovedpoeng følger selvsagt temaet i hele tekstavsnittet. Han viser til at mennesket blir rettferdiggjort ved tro. Ikke ved lovgjerninger. Først viste Paulus til omskjærelsen for å klargjøre dette poenget. Nå viser Paulus til løftet som Abraham fikk av Gud. Det løftet kommer frem gjennom skriftstedet: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» 1. Mos. 12:2-4. På hvilket grunnlag fikk Abraham løftet? Jo ved den rettferdighet Gud gir til den som tror på Ham. Løftet ble ikke gitt Abraham fordi han holdt seg til loven. Løftet ble gitt fordi han trodde Herren.
Paulus oppsummerer Guds løfter til Abraham: Abraham og hans ætt skal bli arving til verden. Hvordan skjer det og hvordan blir alle slekter på jorden velsignet i Abraham? Jo, folk fra alle stammer og tungemål får del i samme tro som ham. Vi går over fra syndens forbannelse til troens velsignelse. Det skjer jo i dag! Jesu ord til disiplene lød: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.» Mark. 16:15-16. Evangeliet er Guds kraft til frelse. Guds ord til Abraham står fast og troen, som rettferdigjør, er nå troen på evangeliet og Jesus Kristus. De som hører evangeliet og tror blir arvinger til jorden! Jesus sa i Bergprekenen: «Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.» Matt. 5:5.
Den frelsende troen kan vi beskrive som to-delt. Først må vi tro på det faktum og prinsipp at Herren regner den rettferdig som tror Ham. En fast og sterk overbevisning om at det er slik Gud viser sin nåde og gjør sitt forløsende verk. Deretter viser troen seg i handling så vi lever etter Guds bud, forskrifter og ord. Og når vi kommer til løftene gjør vi som Abraham: Vi har troens visshet på at Gud Fader skal gjøre presis som Han har sagt. Det er tro.
Så har vi jo lett for å falle inn i tankegangen om at nåde fra Gud kommer av gode gjerninger. Det at vi gjør noe godt for vår neste eller oppfyller visse religiøse bud. Be fem ganger til dagen. Suplere syndsbekjennelsen med avlat. Ikke plukke aks på sabbaten. Eller bli legalistisk og strengt holde visse bud og religiøse lover. Da er jeg kanskje og under tvil, god nok til at Gud vil se i nåde til meg.
Kristne er dessverre ikke fri fra tanken om at de må gjøre seg fortjent til nåden. Men nåden forteller oss om Gud Fader sin person. Gud er nådig i sitt vesen. Jeg og du og alle er vi syndere. Og er vi syndere da er vi også skyldige til dom, død og fortapelse. Det er menneskets håpløse stilling innfor Gud. Men så viser Gud at han ikke bare er strengt rettferdig. Han er også ytterst nådig. Guds vilje er å frelse syndere og selv forbli strengt rettferdig.
Det er bare det at Gud Fader er ikke nådig fordi jeg er snill og grei og prøver så godt jeg kan. Nei. Gud er nådig mot meg fordi det er det Han VIL. Og Han vil fordi det er slik Han ER. For å vise sin rike nåde frelste Gud en motbydelig fariseer som Paulus. Vår høyt aktede apostel. Og i sin nåde har Faderen i 2000 år frelst og forløst foraktelige, ugudelige, vantro, horebukker, drankere og avgudsdyrkere med mer. Det er ikke fordi de gjorde seg fortjent til nåden Gud kalte dem. Det var fordi Gud av egen vilje ville kalle dem. Og Guds nåde og kall ble til frelse fordi de responderte på kallet i tro. «Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde.» 2. Tim. 1:9.
Nå er Guds rike åndelig tilstede på jorden ved Jesu menighet. Denne menigheten er forfulgt, diskriminert, undertrykket og ignorert av verden. Men her kommer saktmodigheten oss til hjelp. For vi vet at dagen kommer da Gud skal nyskape både himmel og jord. Og i nyskapelsen er det kun Guds barn som har sin bolig på jorden. Da er Guds løfte til Abraham fylt ut oppfylt: Abraham og hans ætt er blitt arving til jorden. I nyskapningen er jord og himmel ett i en enhet. Johannes gir oss glimt av tilstanden som kommer: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.» Åp. 21:3.
Ta imot nåden og tro Herren. Egne gjerninger legger ingen ting til.
Tro under alt som deg møter,
snart du jo hjemme er!
Da skal for evig du skue
det som du trodde her.
Himmel og jord skal brenne,
høyder og berg forsvinne,
men den som tror, skal finne:
Løftene rokkes ei!
Lewi Petrus 1913/15