Romerbrevet 3:22-24
«Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.»
Endelig! Her er vi ved selve kjernen i evangeliet. Ja, vi er ved kjernen i Guds store frelsesplan. Og vi ser hvor stor nåde og kjærlighet Gud har. Han som dømmer alle mennesker til å være syndere. Han har også en vei til liv. Og den veien handler om rettferdighet. Det første vi må understreke er at det er Guds rettferdighet. Først, fordi det er helt avgjørende. Menneskets egen rettferdighet duger ikke til noe. Vi kan ikke frelse oss selv eller rettferdiggjøre oss for Gud. Men nå kan vi få del i Guds rettferdighet. Her forklarer Paulus hva som skjer.
Guds rettferdighet får vi ved troen på Jesus Kristus. Guds rettferdighet må «kobles» med tro. Ikke hvilken som helst tro, men troen på Jesus Kristus. Og den gis. Kan ikke kjøpes. Troen er menneskets «kobling» til Gud og Guds rike. Jeg leser bibelen og gripes. Jeg er på møte og hører Guds ord forkynt. Jeg tror det jeg hører, jeg vil ha det Gud gir og jeg tar imot det i hjertet. Det er å tro.
Er forkynnelsen god og skarp så kløver den marg og ben og ånd og sjel. Ordet blir alvor. Gudfryktighet fyller meg… Min sjel er verdifull og evig. Gud vil frelse den fra fortapelse til evig liv i Guds rike. Den Hellige Ånd overbeviser om synd, rettferdighet og dom. Tro er altså overbevisning. Ikke overbevisning gitt av kloke hoder og forlokkende og kløende ord. Nei, overbevisning gitt av Den Hellige Ånd. Tro på Guds åpenbaring av evangeliet, hvem Jesus Kristus er og hva Gud både har gjort og gjør.
Troen leves ut i fra våre hjerter og kommer til utrykk i sannferdige ord, hender som handler og føtter som går. Det er mange i dag som har pengene til gud. Livene deres preges av det. Alt måles i kroner. Vi som tror på Jesus Kristus lever et liv preget av troen. Og troen vil føre til både gjerninger og frukter som viser seg i livet. «Om vi lever, så lever vi for Herren, …» Rom. 14:8.
Den Hellige Ånd åpner våre blinde øyne. Vi som før ikke kunne se hverken Gud og Guds rike. Nå kan vi se, ved troen øyne. Og det vi ser i tro overgår langt det vi forstår og det vi kunne håpet på. Vi som før var opprørere og stod Gud imot opplever nå at vi får fred med Gud. Og nå lever vi i denne Guds overstrømmende store fred. Det gir igjen sann og dyp glede som ingen omstendigheter kan ta fra oss. Så kommer takknemlighet til Gud. En dypt takknemlighet for den nåde og kjærlighet han har vist oss.
Da kommer også den fineste lovsangen. Lovsang kommer nødvendigvis ikke fra klare stemmer og fine melodier. God og gripende lovsang kommer fra et forløst hjerte som synger ut sin takknemlighet til Jesus Kristus.
Paulus forklarer oss hva som skjer: Fordi vi tror på Jesus Kristus blir vi, ufortjent og av nåde, erklært rettferdige for Gud. Det er en svært så mettet setning. Vi må likevel legge til noe mer. For det står «… på grunn av forløsningen i Kristus Jesus». Forløsning har med fødsel å gjøre. Troen på Jesus Kristus føder nytt liv i mennesket. Det nye livet er Guds liv. Da blir vi Guds barn. Dette ser vi enda tydligere i Jesus samtale med Nikodemus. «Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» (Joh. 3:3) og «Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh. 3:6).
Tar vi imot evangeliet i tro skjer dette: Kristus forsløser meg. Jeg får Guds rettferdighet. På hvilke premisser gjør Gud dette? Det er ufortjent… Det er av nåde… Dette er frelsen! Dette er å få del i evig liv. Dette er å ha arv i Guds rike.
Dette er ikke noe vi kan ta til oss når det måtte passe. Det er utenfor menneskets kontroll. Det er av Gud og av himmelen. Men noe står likvel til oss for Jesus sier at «den som leter han finner» (Mat. 7:8) og «…søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.» Jer. 29:13-14. Og Gud bruker mennesker. Evangelisten som forkynner ut i verden. Læreren som holder frem den sunne lære, apostlen som danner nye menigheter, hyrden som passer på flokken og profeten som oppbygger troen i sannhet. Det er menigheten som er Guds verk i verden og bærer budet om Guds frelse.
Hvor stort det er å få være Guds barn? Hvilken uendelig nåde vi har fått del i? Ved troen på Jesus Kristus blir vi Guds barn. Alt er Guds verk. Jeg sa bare himmelropende JA i mitt hjerte da muligheten kom. Og Jesus grep meg. Større mirakel kan ikke et menneske oppleve.
Hvor Gud meg fører, er i tro
og håp mitt hjerte stille;
i meg hans egen kraft vil bo,
hva kan fra ham meg skille?
Så fatter jeg et trøstig mot,
for Herrens vei er alltid god,
ja, visst den aller beste!
Lampertus Gedicke 1711