Kapittel 3:19-21
«Vi vet at alt det som loven sier, gjelder dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene.»
Her har vi herlig klar tale om loven. Hva gjør loven? Den gjør at hele verden står skyldig for Gud. Ingen når opp til Guds standard. Gud er hellig. Ikke bare en gang hellig, men tre ganger hellig. Mennesket er derimot syndig. Et klokt menneske innser det, tier og lukker sin munn. Dåren, om vi skal bruke bibelsk språk, protesterer. Og det er mange dårer idag! «Vi er gode». «Vi gjør godt». «Vi gjør som vi vil og skader det ingen så er det greit». Med slike enkle proklamasjoner feier de bort Guds moral-lov og lager sine egne lover. Lover som passer hjertets lyst og tidsånden i 2021. Men Gud er Gud om alle mann var døde… Gud og Guds lov eksisterer selv om alle verdens dårer fornekter ham. På dommens dag vil fornekteren møte den hellige Gud… «Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!» Heb. 10:31.
Kanskje jeg er så gudfryktig at jeg ikke vil forkaste Guds lov. Tvert imot vil jeg prøve alt jeg kan å leve etter den. På det viset er jeg både velvillig og positivt innstilt til Gud. Ja – jeg kan til og med si at jeg tror på Gud og kalle meg kristen. Men er min kristne tro og øvelse å holde loven og gjøre de gjerninger loven krever så blir jeg likevel ikke rettferdig for Gud. Og er jeg ikke rettferdig for Gud da er alt strev for å tekkes den Allmektige forgjeves. Guds rettferdige dom vil komme over det mennesket som, selv med hederlig forsøk går feil og ikke står rettferdiggjort for Gud.
Loven gjør en ting med det gudfryktige mennesket! En ting. Vi lærer synden å kjenne. Og det er smertefullt og ondt for oss når vi begynner å se oss slik som Gud ser oss. Vi er syndere og er vi ærlige med oss selv erkjenner vi det. Og det må vi skal vi ha håp om frelse. Hvem av oss har aldri kjent den onde lysten stige opp i hjertet? Jesus sa det slik: «For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.» Matt. 15:19. Og Jesus fortsatte og sa at det er dette som gjør mennesket urent. Hvor alvorlig er så synden som har makten over mennesket og over verden? «Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete.» Matt. 5:29. Syndens konsekvens er ytterst alvorlig for hvert eneste menneske.
Så i det vi vet og forstår at vi er syndere og skyldig dommen til helvete – i det øyeblikket forstår vi også at vi trenger en frelser. Vi trenger desperat og inderlig en som kan fri oss fra syndens makt. Ikke bare de syndige onde gjerningene som er synlige for alle. Men synden og den onde lyst i hjertet. Og den frelseren eksisterer, lever og er virksom. Og han har makt til å tilgi og løse oss fra syndens makt. Vi finner frelseren i Jesus Kristus. Og mens mange kristne i dag er opptatt av å profetere eller å be for syke – som selvsagt er både rett og godt – så er Jesus opptatt av noe langt viktigere. «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matt. 9:13.
Jesus kaller på syndere! Han frelser synderen fra syndens makt og dermed også fra dommen og fortapelsen. Jesus Kristus er Guds rettferdighet. Loven og profetene vitnet om ham. Klarest ser vi det i Jesaja 53:5 og 6: «Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.» Guds rettferdighet stråler frem også fra loven og profetene. I Jesaja 56:1 står det: «For min frelse er nær, den kommer, og min rettferdighet skal åpenbares.» Nå er Guds frelse åpenbart. Det er nåde, tilgivelse og frelse fra syndens makt! Det er nettopp hva en synder trenger.
Elsker jeg frelseren? Kanskje elsker jeg ikke Jesus så høyt fordi han ikke har gjort så mye for meg? Ser jeg hva han har gjort da vil jeg elske Jesus Kristus mye. Det blir som kvinnen i Lukas 7:47: «Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» En hver synd, om vi mener den er aldri så liten, gjør oss skyldig for Gud. Ser vi det forstår vi også at Jesus har tilgitt oss mye. Han har frelst oss fra syndens makt og gir oss evig liv – da har vi all grunn til å elske ham mye.
Nu er jeg Gud i vold
tross slangen tusenfold!
La ham kun stå
og se meg gå
med frihets purpurkledning på!
Hvor gjør det godt i bryst
å følge Jesu røst
på sannhets sti,
alt ondt forbi,
til himlens sorgenfri!
La verden seg ei bille inn
ennu engang å få meg blind!
Nei, nei,
den vei
til pølen går jeg ei!
Nei jeg er kjøpt for dyre til
å prøve syndens lykkespill,
jeg blåser ad
den lokkemat
og ser til himlen glad.
Hans Adolph Brorson 1765