«Men dersom vår urett bare fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er det ikke, menneskelig talt, urettferdig av Gud å la vreden ramme oss? 6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden? 7 Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder? 8 Skal vi ikke da like godt gjøre det onde så det gode kan komme? Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.» Rom. 3:5-8
Jesus spurte en skriftlærd: «Hvordan leser du?» Og vi kan spørre: Hva forteller skriften oss? Det Paulus går i rette med, ved sine spørsmål, er det vi på godt norsk kaller vrangskap. Budskapet, her evangeliet, blir vrengt rundt slik at det gode blir ondt. De som har fokastet evangeliet og er blitt Guds motstandere angriper troen med sin menneskelige logikk. Og vrangskapen har nok sitt opphav i vantro. Hva er frukten av vantroen? Gud blir tilsagt å være urettferdig og apostlenes lære hånes.
Hvor galt kan det gå? Hos Judas ser vi det ytterste resultatet av vantro og menneskelig hovmod. Vantro fordi han ikke trodde på Jesu ord men holdt fast på sin egen forestilling. Menneskelig hovmod fordi han mente å kunne lede Jesus på rett vei. Det var han ikke alene om. Peter tok jo selv Jesus til side for å irettesette ham! Og Jesu svar til Peter er tordnende klart: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall.» Åpenhet, ærlighet og ydmykhet førte Peter til omvendelse. Judas ble derimot listig som en slange og fortsatte sine planer i det skjulte. Og det er om ham Jesus sier: «… ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.» Matt. 26:24. Hva forledet Judas til å forråde Jesus?
Judas ville ved det onde gjøre det gode. På samme vis blir Paulus utsatt for en vrangtolkning, som for de som følger den, ender med å gjøre det onde for at det gode skal komme av det. Å forråde noen er selvsagt ondt. Så hvordan kunne Judas tro at det egentlig var å gjøre det gode? Hadde han en skjult åpenbaring? Hadde Satan alt plantet sine løgntanker i hjertet? Ja. Judas innså ikke sitt eget forræderi før det var for sent. Blander en sammen løgntanker med menneskelig hovmod og vantro venter katastrofen.
Judas var nok oppriktig overbevist om at Jesus var Messias. Alt tydet på det. Men hvorfor begynte Jesus å tale om sin kommende lidelse og død? Det kunne bare ikke stemme for Judas. Det er vantro mot Jesu ord. I hovmod la han en enkel plan. Han ville at Jesus skulle stå frem som Messias Kongen. Herligheten- og allmaktens Konge. Ikke som nå – en ydmyk, fattig og saktmodig tjener.
Ved å angi Kristus til det jødiske lederskapet ville Jesus bli tvunget til å stå frem som Messias. Jesus vil da bruke sin makt til å frigjøre seg og innta Messias-rollen fullt ut. Dette var en Satan-inspirert «åpenbaring». Kristus hadde ikke forstått det. Judas trodde han hadde…Hvilken stor rolle han skulle spille i Guds plan! Mer hovmodig kan det vel ikke bli. Hva gjorde Judas når planen viste seg totalt feilslått? Matteus 27:3 forteller oss: «Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk med de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste.» Hans anger var uten nytte. Det hadde vært bedre for Judas om han aldri var blitt fødd.
Å legge inn våre egne menneskelige, eller verdslige, ambisjoner i tjeneste for Kristus er en farlig øvelse. Jesus har selv gitt oss motgiften til alle slike tanker og ideer med ordene: «Følg meg» og «hold fast på mitt ord». I tro og tillit til Jesus lever vi våre liv. Det er Jesus som er mesteren. Vi er, i ham, Guds barn og disipler. Da har vi også løftet: «Jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Joh. 10:28.
Men vi kan jo spørre: Synliggjør mine synder Guds hellighet og gjør min urett at Guds rettferdighet fremheves? Svaret er nok ja. Synd er mørke. Gud er lys. Alle mennesker kommer fra mørke til lyset. En troende og en vantro vil gå hver sin vei. Den vantro blir i mørket. Den troende går inn i Guds lys. Som kristen vil jeg angre, be om tilgivelse og vende om fra min synd. Men for mørket vil lyset alltid være provoserende – Gud blir forsøkt gjort urettferdig og den kristne lære hånes.
Paulus avsier heller ingen dom over den vantro når han sier: «De skal få den dom de fortjener.» Det er mer en påminnelse om at alle mennesker skal stå til ansvar for sine liv. Og innfor dommen vil vi alle være i inderlig behov av en frelser. Og da er det bare en: Jesus Kristus. Amen!
Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!
Du er den eneste,
helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!
Ole Thodor Moe 1904