Romerbrevet 2:25
«Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret.»
Ett jødisk guttebarn skal omskjæres på den 8. dagen. I Lukas 2:21 står det også om Jesus: «Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.» Jesus Kristus, Guds sønn, er helt og fullt jødisk. Frelsen kommer fra jødene! Han opphevet ikke loven men oppfylte den. I samme avsnitt står det hele fem ganger at Josef og Maria utførte alt i henhold til loven. Og omskjærelsen er også i dag selve paktstegnet for jødene.
Paktstegnet går 4100 år tilbake og til Abraham: «Dette er den pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og etterkommerne dine: Alle menn og gutter hos dere skal omskjæres.» 1. Mos. 17:10. Abraham ble pålagt å gjøre det på den 8. dag og det var ikke bare gjeldende for hans slekt. Alle som var kjøpt for penger og som fødte i hans hus skulle omskjæres. Den som ikke ble omskåret skulle utryddes fordi han hadde brutt Guds pakt.
Denne pakten ble opprettholdt av Isak og Jakob. Og de 70 som drar ned til Egypt under den store hungersnøden er nok alle omskåret. Israel var 430 år i Egypt og de hadde en formidabel vekst. Med tallet oppgitt i 2. Mos. 12:37 kan vi anta at de var blitt rundt 2 millioner. «Så brøt israelittene opp fra Ramses og drog til Sukkot. De var omkring 600 000 mann til fots, foruten kvinner og barn.» Sekshundretusen mann, like mange kvinner og enda flere barn og vi nærmer oss raskt 2 millioner.
Det var begynnelsen på en 40 års vandring i ørkenen. Og i denne perioden forsømte Israel å utføre omskjærelsen. Så i det Josva skal innta landet opptas praktiseringen med omskjærelse: «De hadde jo forhud, siden de ikke var blitt omskåret under vandringen. Da nå hele folket var omskåret, holdt de seg i ro i leiren til de ble friske igjen.» Jos. 5:7-8.
Paktstegnet er gitt av Gud til Abraham og opprettholdt gjennom slekten. Og dette er selve paktstegnet i det gamle testamentet. Men ved Jesu komme skjer det en endring. Etter åtte dager ble Jesus omskåret. Men i det han begynner sin tjenste, går han til Johannes for å bli døpt. Da Jesus steg opp av vannet, står det at «…han så Guds Ånd komme ned over seg som en due». Og Faderens røst lyder: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» Jesu tjeneste begynte med dåp. Og dåpen er av himmelen det vet vi. For Jesus spør fariseerne: «Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» Og fordi dåpen er av himmelen døpte også Jesus seg. Det er et nytt paktstegn. Hvordan avsluttes Jesu gjerning?
Han vet at hans tjeneste er fullendt og korsfestelsen er nært forestående. Disiplene kommer til ham og spør hvor de skal gjøre i stand påskemåltidet. Dette måltidet har jødene feiret helt siden utgangen av Egypt. Den gang fikk de befaling om å slakte et lam, stryke blodet på dørstolpene og holde seg inne. Gud ville holde dom over alle gudene i Egypt. «Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt.» 2. Mos. 12:13. Til minne om dette skulle Israel holde påskemåltid.
Jesus gjør så noe helt nytt. Han innstifter nattverden og stadfester påskemåltidet som et profetisk budskap om lammet som ble slaktet til frelse fra døden. For hva er det som løser et menneske fra Guds dom? Er det blod av et lam? Nei. Det er Jesu blod. «Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme.» Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.» Matt. 26:26-28. Så innstifter Jesus Kristus en ny pakt. Blodets pakt. Og dette er det nye testamentets pakt.
Det gamle er forbi. I Hebreerbrevet står det: «…for han (Jesus) er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. For hadde det ikke vært noe å utsette på den første pakt, hadde det ikke vært grunn til å sette en annen i stedet.» Hebreerbrevet 8:6-7.
Derfor har vi som tror på evangeliet og Jesu navn en pakt med Kristus. Og Jesus er vår mellom-mann til Faderen. Vi har del i blodets pakt. Jesu blod, Guds lam, gitt på Golgata – det eneste offer Gud kjennes ved og godtar. Og nattverd er stadfestelse av nettopp blodets pakt mellom Jesus Kristus og menigheten.
Dåpen er også en pakt sier Peter. Men det er annerledes: «…dåpen, som ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi opstandelse,…» 1. Pet. 3:21. (1930). Jesus Kristus er stått opp! Hans blod og stedfortredende død, renser bort våre synder. Hans oppstandelse gir meg håp om evig liv. Min samvittighet er god innfor Gud fordi Jesus har kjøpt meg. Nå lever jeg for ham. I dåpen døde jeg fra mitt eget og ble oppreist for å leve for Kristus. Nå er min vilje å tjene Guds vilje. Ikke av tvang og i ulyst men i kjærlighet, gudfryktighet og full av glede og takknemlighet.
Takk at du tok mine byrder,
Eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine,
Du skuldlause sonofferlam.
Det er nok, det som Jesus gjorde,
det er nok, det som han har sagt.
Han har sona di synd, den store,
og deg vunni så rein ei drakt.
Trygve Bjerkrheim 1972