«Eller forakter du hans (Guds) uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom. Rom. 2:4-5
Hvordan skulle jeg kunne forakte Guds uendelig store godhet? Tanken kan jo komme til meg: Hvorfor dømmer ikke Gud syndere med en gang. Det at syndere får leve hele livet uten dom, kan skape forakt hos den som tilsynelatende lever etter Moseloven. Det oppleves urettferdig. Moseloven er ikke overbærende. Det var Israel og jødene som mottok Moseloven. Denne forvaltet og utøvde de. En lovbryter kunne etter Moseloven bli dømt til døden umiddelbart for den «rette» synd. Paulus forkynner derimot Guds evangelium. Nåde, tilgivelse og oppreisning for syndere som vender om. Altså kke fordømmelse og dom men nåde og tilgivelse for den som omvender seg.
Det er et ganske annet budskap enn loven som dømmer. Det Paulus vil frem til er at Israels folk ikke må tenke at de har en spesiell favør hos Gud. En favør som tillater at de selv synder og likevel skal gå fri Guds rettferdige dom. Andre folk sine synder vil derimot føre dem til dom. En slik dobbeltstandard og favør-tanke går Paulus i rette med. Dette kan vi overføre direkte til kristne i dag. Vi har heller ingen favør hos Gud til å synde. Guds nåde og uendelige godhet vil ikke gi oss tillatelse til å leve i trass og opprør mot Gud. Det at Gud ikke dømmer syndere umiddelbart men lar et menneske leve livet ut, er nettopp for å gi mennesket mulighet til om omvendelse. Guds vilje for alle mennesker er frelse. Og det Guds uendelige store godhet gjør… er å drive oss til omvendelse. Det gjelder for grekere, som er oss hedninger, så da gjelder dette også for jødene.
Paulus bruker sterke ord. Guds uendelig store godhet. Guds uendelig store overbærenhet og Guds uendelig store tålmodighet. Det er litt av noen beskrivelser som karakteriserer vår himmelske Far. Det er vel tvilsomt om vi klarer å fatte hvor god Gud er! Gud er, uansett hva vi begriper, uendelig god! Og han er uendelig overbærende. Han tåler synden for synderens skyld. Ikke fordi synd er en liten ting men fordi det syndige mennesket er uendelig verdifullt. Kanskje mennesket vil omvende seg? Derfor får også syndere leve livet helt ut. Selv om han lever og dør som et forferdelig menneske. Dette er det som får Paulus til å beskrive Gud som uendelig god, overbærende og tålmodig. Han er uendelig overbærende med synderen fordi Han vil synderens frelse.
Selv om Gud ikke dømmer et menneske i sin levetid på jorden. Så kommer Gud til å dømme. Paulus etterlater ingen tvil om det. Etter å ha omtalt Guds uendelig godhet og overbærenhet taler Paulus om Guds rettferdige dom på vredens dag. Guds uendelige godhet blir ikke begrenset av at det også kommer en vredens dag. En uendelig god Far i himmelen kan altså også være vred. Rettmessig vred. Og på vredens dag vil all synd bli dømt. Er synden en del av meg blir jeg dømt til fortapelse. Det mennesket som ikke tar imot Guds frelse vil måtte ta imot Guds dom. Er jeg løst fra min synd ved Jesu blod? Da vil jeg ikke bli dømt. Har Jesus Kristus kjøpt meg og betalt prisen for min synd? Da er jeg ikke under Guds vrede. Jeg er under Guds nåde. For å komme dit måtte jeg omvende meg. Det gjør jeg i tro til Gud. Vi tar imot Guds gave. Det er ingen prestasjon. Det Kristus kan er umulig for loven. Den kan ikke frelse. Kun Kristus kan.
Derfor har ikke Israel noe å rose seg av fremfor hedningene. Enten må de leve etter hele loven hele tiden. Og slik være uten synd. Paulus sier rett ut at det går ikke, de bryter selv loven. Den som ved loven vil bli frelst ender med å bli et eksempel på det uomvendte menneskets hykleri. I Matteus kap. 23 leser vi hvordan Jesus syv ganger fordømmer fariseerne og de skriftlærde. Han bruker klare og kraftige uttrykk: «Dere hyklere». «Dere blinde dårer». «Slanger og ormeyngel» og «Dere ligner hvitkalkede graver». Det var til de samme Jesus spørrende sa: «Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?» Matt. 23:33. Å holde frem loven og så selv bryte den gjør oss altså kun til hyklere. Og hva Jesus mener om hykleri bør være tydelig. Overraskende fungerer loven. Om den brukes rett! Den kom for å gjøre synden stor. Da forstår vi at vi trenger en frelser. En som kan redde oss fra vår elendighet. Godt er det at nåden ble større.
Alternativet til lovens og hykleriets vei er å omvender seg. Ta imot evangeliet og Guds frelse i Jesus Kristus. Det er troens vei. Troen på Guds Ord og på Den Hellige Ånds verk. Den ene veien, lovens vei, fører kun til fordømmelse. Den andre, evangeliets vei, fører til overflod av liv og samfunn med Faderen og Sønnen. Og Jesus summerer opp loven i et nytt bud: Det doble kjærlighetsbudet. Fokuset flyttes fra egenrettferdighet og prestasjon til en ny tilstand. En tilstand der kjærligheten er i sentrum. «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» Matt. 22:37-40.
Jesus døde mens vi alle var syndere. Også i dag venter Gud med uendelig langmodighet på at mennesker skal omvende seg. Tenk. Han er uendelig god og uendelig overbærende. Like fullt kommer Han til å dømme rettferdig på vredens dag.
Men lær meg fremfor alt å kjenne
din grenseløse kjærlighet,
den som kan tusen stjerner tenne
når lykkens sol for meg går ned.
Den tørrer tåren som den skapte
og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte,
den gir oss mere enn den tok.
Jacob Paulli 1902