«Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. » Rom. 1:26-27
Ordet derfor viser til hvorfor Gud overgir mennesker til urenhet. Grunnen blir klart lagt ut. (Vers 24). Gud overgir mennesket til urenhet fordi mennesket følger sitt hjertes lyster. Og dette er ikke lyster til å gjøre det som er godt. Det er lyster til å gjøre det onde. Jesus sier: «For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Dette er det som gjør mennesket urent.» Matt. 15:19-20. Det Jesus her peker på er hvor det onde kommer fra. Vi liker kanskje ikke svaret? For det onde kommer opp som en lyst i menneskets hjerter. Altså inni oss mennesker. Paulus vitner om seg selv og sier: «For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt.» Rom. 7:18. Det er syndefallets konsekvenser.
Livet utgår fra hjertet. Det er det vårt hjerte er fylt av munnen taler. Det hjertet trakter etter søker mennesket og det hjertet lyster etter det har mennesket lett for å gjøre. Og det mennesket som fornekter Gud og ikke takker Gud som Gud – det mennesket kommer under Guds vrede. Da kan vi lett tenke at Gud aktivt dømmer eller straffer mennesket. Men det gjør ikke Gud nå. Det Gud derimot gjør er å overgi. Gud lar mennesket holde på med sin avgudsdyrkelse. Han lar mennesket velte seg i sin hjertes onde lyst. Gud tar kun bort sine restriksjoner. Da er mennesket overgitt til sine hjertes lyster. Det hemnings- og lovløse blir fristende.
Da ligger syndens vei åpen for den ugudelige. Å følge hjertets lyst, uten Guds restriksjoner over livet, fører mennesket ut i bl.a. homoseksualitet. Skriften kaller det for skammelige lidenskaper. Homoseksualitet løftes frem nærmest som et eksempel på hvor galt det kan gå. Mange prøver i dag å kompromisse eller bøye disse klare og tydelige skriftstedene. Det er en krevende øvelse. Dette er ikke vag og indirekte tale. Skriften sier med rene og klare ord som alle kan forstå. Hor og homoseksualitet er synd. Det Romerbrevet her forteller oss er hvordan Gud reagerer på menneskets gudsfornektelse og dets manglende aktelse på Gud som nettopp Gud. Mennesket overgis til hjertets onde lyst.
Deretter kommer dagen, en gang i fremtiden, der mennesket skal få sin evig dom. Der vil alle bli dømt etter sine gjerninger. Et menneske som har levd et ugudelig liv og etter sitt hjertes onde lyst er garantert dommen til evig fortapelse. Og dette er utgangspunktet for alle mennesker. For vi er, i oss selv, alle syndere. Vi kan ikke annet enn å være gudsfornektere og leve etter vår hjertes lyst – om vi kun lever i oss selv. Innfor Guds evige dom vil vi da være sjanseløse. Syndens grep om oss mennesker kan ikke brytes i egen kraft. Vi kan ikke finne frelsen i oss selv – frelsen kommer til oss utenfra.
Det var derfor Kristus kom! Gud i menneskets skikkelse. Eller kort og godt: Gud ble menneske. Han kom utenfra. Fra himmelen. Han taler, lærer og gir gaver. Vi hører, tar imot og tror. Hele Hans hensikt er å løse mennesket fra syndens jerngrep. Vi leser det allerede i Matteus 1. kapittel: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (v.23). Det var derfor Kristus kom. For å frelse oss fra våre synder! Han kan gjøre det vi ikke makter. For selv om vi har lyst til å gjøre det gode så gjør vi ofte det onde. Men Kristus kan frelse oss fra syndens makt. Han kan frelse og fri oss fra den onde lyst i hjertet!
Og det er en reel frelse. Det er ikke en følelse. Og det er ikke tro som er død eller uvirksom. Kristus frelser den som omvender seg og gir sitt liv til ham. Paulus skriver i Rom. 6:20: «Den gang dere var slaver under synden, …» Men i det jeg omvender meg til Gud og følger Jesus Kristus som Herre får jeg bli fri fra syndens makt over mitt liv. Fordi Han setter meg fri. «Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten av det blir helliggjørelse og til slutt det evige liv.» Rom. 6:22
Kristus kom for å frelse syndere. Det vil si å frelse ugudelige mennesker som lever i sine onde lyster. Jesus kom for å frelse tjuver, prostituerte, løgnere og homoseksuelle. Derfor er det ikke avgjørende hvilken synd, lyster eller laster vi er bundet av. Heller ikke hva vi har gjort. I det vi omvender oss og kommer til Jesus Kristus – løser han oss fra syndens lenker og bånd. Av og til umiddelbart andre ganger i en prosess over tid. Men idet vi omvender oss og følger Ham – gir han oss umiddelbart et nytt hjerte. Det virker frem i oss et liv som er rett for Gud.
Guds frelse er konkret og forandrer oss mennesker. Vi blir gjort rettferdige for Gud, ikke i oss selv men i Kristus. Ikke feilfrie og heller ikke uten fall og snubling. Likevel står vi. Fordi vi er gode? Nei, fordi Kristus er trofast.
Som han var, forblir og er han,
like trofast år for år.
Både deg og byrden bær han,
til du evig berget står.
Da skal sangen atter tone
om hans nåde, trofasthet.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det i all evighet!
Allan Törbberg 1951