«For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet; for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten undskyldning,…» Rom. 1.18-20 (1930)
Tenk! Det vi kan vite om Gud. Vi kan altså vite! Å vite er å ha kjennskap til og være sikker på. Så. Det vi kan ha kjennskap til om Gud og det vi kan være sikker på om Gud – det ligger åpent. Og da er det åpent for alle mennesker. Så er det mange mennesker som nekter for at det er slik. De tror ikke på Gud, sier de og blir gudsfornektere. Skriften sier at det ligger åpent også for dem. Men de holder sannheten ned i urettferdighet. Disse som gjør det forfekter gjerne at Gud er en helt ukjent størrelse. Kun skapt i menneskenes tankeliv og fantasi, hevdes det da.
Den ugudelige vandrer gjennom livet uten å bry seg om Gud. Og det er ikke vanskelig. Vi kan bli så opptatt av vårt og hverdagen at det å tenke på Gud blir helt utenkelig. Vi lever i Guds skaperverk men vi avviser Gud. Vi nyter, bruker og gjør som vi lyster. Gud blir bare et forstyrrende element å forholde seg til. Gud er et heft. Blir det for påtrengende er Gud som et «hår i suppa». Noe vi må rydde ut og bort fra livet. Gud blir en som legger restriksjoner på vårt liv. En som begrenser oss. En som med myndighet forteller hva som er rett og galt, godt og ondt. De fleste mennesker avviser Gud fordi de vil leve som de selv lyster og vil. De avviser ikke Gud på grunn av manglende vitnesbyrd om Guds eksistens. For det en kan vite om Gud ligger åpent for dem.
Hele skapningen er Guds gjerning. Og den er uforståelig storslagen. Er det noe all kunnskap viser oss så er det hvor fantastisk skaperverket er. DNA ble for første gang avbildet, og bevist, for 69 år siden. Hvert menneske har 20 millarder kilometer med DNA-tråder… Det er en storhet i det lille som er uforståelig for oss. Kompleksiteten er så kollosal at vi ikke kan fatte det. Skaperens herlighet blir synlig. Og det i et skaperverk som er underlangt forbannelse og forgjengelighet. Blomster og dyr, himmel og hav, fjor og fjell. Uendelig vakkert er det. Og det vitner om Gud.
Mennesket er skapt med en samvittighet. Vi vet hva som er rett og galt, godt og ondt. Et menneske som lever etter sin samvittighet vil stort sett gjøre det som er godt mot sin neste. Samvittigheten er vår indre stemme, som advarer oss, i det vi bryter moral-loven som er nedlagt i mennesket. Den kan selvsagt bli skadet. Overkjører vi samvittigheten blir den avstumpet. Det kan skje gjennom syndens lyst i hjertet. Samvittigheten sier det er galt – men vi gjør det likevel. Eller det kan skje ved avlæring i skole og samfunn. Det begynner med indoktrinering og propaganda. Det er vanlige mennesker som blir både kommunister og fascister. Og hva et menneske, kaldblodig og samvittighetsløst, er i stand til å gjøre har vi sette mer enn nok av.
Så står det at Gud har lagt evigheten ned i mennesket. (Fork. 3:11) Mennesket er skapt med en visshet om at livet ikke tar slutt. Hvert menneske kan selvsagt ignorere det. Slipe bort denne vissheten fra sinn og tanke. Men fra Guds side er det lagt ned i mennesket. Derfor er ikke evigheten en ukjent størrelse for oss. Vi har alle en begynnelse, men vi er uten ende. Urfolkene visste det, selvsagt. Vikingene skulle til Valhall og Folkvang. Indianerene skulle til de evige jaktmarker. Egypterene skulle til underverdenen Duat. Visshetne om evigheten var der – men de manglet kunnskapen.
Jesus Kristus lærer oss om livet og om evigheten. I Åpenbaringsboken 1:18 møter Herren oss med ordene: «Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket.» Jesus har all makt i himmelen og på jorden. Og det er Jesus, ikke Satan, som har nøklene til døden og dødsriket. Og i Joh. 10:28 sier han om de som tror og hører ham til: «Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Vi er trygge i Herrens hender!
Dette, som er enkle eksempler, avvises av mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. Skaperverket, samvittigheten og evigheten taler alt om Guds usynlige vesen, hans gudommelighet og evige kraft. Et menneske som avviser det vi naturlig kan vite om Gud åpner veien for et ugudelig og urettferdig liv. Det er dette som rammes av Guds vrede. Det skriften beskriver er det syndige og falne mennesket. Det vil ikke ære og tilbe Gud som Gud.
Så er det viktig å understreke: Gud vil menneskers frelse. Og vi lever i nådens tidsalder. Evangeliet er gode nyheter til alle mennesker og alle folkeslag. Jesus Kristus, Guds sønn har åpnet veien til Gud. Hører og tror vi på Ham – da vil vi bli frelst. Da vil vi også lære å kjenne Gud. Ikke bare gjennom det vi kan vite om Gud ut fra det naturlige. Vi vil lære å kjenne Gud gjennom Åndens liv og på Ordets grunn. Da vil vi også takke og ære Gud som Gud. Og den som kjenner Gud av hjertet – vil vi også elske Gud. Og den som elsker Gud vil også lyde Gud og holde Hans bud.
Gud er vår Far i himmelen. Han er god. Han er rettferdig. Han er uten mørke og skiftende skygge. Han er kjærlighet. Så er Han også vred. Ikke på det som er godt og rett og sant. Han er vred på ugudelighet og urettferdighet. Det skal vi være glade for! Vi må bare alle innse at i oss selv er vi nettopp under Guds vrede. Men I Kristus – der er vi i og under Guds rike og velsignede nåde. Må bare mennesker se det – før dagen kommer da det er for sent.
Meg vannet inntil sjelen steg,
forferdet var min hu,
og dag og natt mitt hjerte skrek:
Min Gud forbarm deg nu!
Pris være ham som hørte da
en ussel synders bønn
og lot meg se på Golgata
sin elskelige Sønn.
O Herre, før meg, som du vil,
i trengsel og i savn,
når kun det alt meg fører til
å prise mer ditt navn.
Johannes Levinsen 1880